Flight #2 var forsinket med 45 minutter som ga meg litt tid til en tur innom en av Crown Loungene. Passkontroll (automat) gikk unna på et par minutter, g gate var E20. Gikk til loungen nær F-gatene som er en ganske fin lounge, å se til. Litt som hotellene i London tidligere. Fin resepsjon, rævva rom. Nesten i alle fall. Jeg var innom her da den var helt ny, og da var den veldig bra. Maten og utvalget var ganske bra nå også, spesielt i den ene enden. Det er to stasjoner med mat, den ene bedre enn den andre. I dag var det asiatisk biff i en eller annen variant. En liten porsjon passet fint og det var godt på smak. Totalt sett var ikke maten WOW! - men grei lounge-mat. Godt med plass til tross for at det var en del folk. Fant sitteplass med en gang. Oppe var det lite folk, veldig fin utsikt og jeg hadde definitivt satt meg der dersom. Jeg hadde hatt bedre tid. Toalettene? Krisesdårlig. Kunne trengt et strøk maling og litt oppussing. Tagging, slitt, flekkete. Kanskje dårligste loungetoalett jeg har vært på av flyselskapers egne lounger.
God plass for beina. Du får flyvertinne/vert rett foran ved landing og take off, men ellers så denne veldig bra ut.
DL163 fra Amsterdam til Minneapolis med Delta. Skulle egentlig fly A350-900, men siden flyet fra Stavanger ble kansellert ble det A330-300, lenger bak, ikke Comfort+, men heldigvis vindussete. Boarding Traff 100 prosent på boarding. Da jeg ankom gate hadde gruppe 1 og 2 gått om bord, og de var nesten ferdig med gruppe 3. Jeg var en av de første på gruppe 4 og ble selvsagt tatt ut i ekstra sikkerhetskontroll....ikke at det er et stort problem. På interkontinentale flighter er det jo god plass til håndbagasje, men litt kjedelig når folk legger på feil sted og de i midtseksjonen legger over de ved vinduet. Jeg reiser uvanlig lett denne gang, men for meg blir sånn et irritasjonsmoment. Jeg fikk nå presset inn den lille sekken min og installert meg i setet. Setet Mens vi er inne på setet så var det ganske bra. Et helt standard flysete med ok plass til beina. Faktisk satt jeg overraskende godt der i over åtte og en halv time. Jeg er normalt høy, men ikke utpreget lange bein, så for meg så gikk det akkurat. Var litt seige de to siste timene, men ellers ok. Var ute av setet to ganger og det passet fint. Grei plass til telefon, noen kabler og lader. USB-utgangen i setet fungerte ikke, eller så er kabelen min røket. Dette skal jeg sjekke senere. Heldigvis hadde jeg normal lader og bruke uttaket mellom setene (setet foran) for å lade telefonen. Fikk litt halvveis panikk da jeg innså at jeg kanskje ikke fikk lade på turen. Kan legge til at Delta kjørte "gardinene" nede hele tiden, under take-off og landing, og hele flyturen. Det er jeg ikke vant til. Noen åpnet litt for å se ut, men virket som folk syntes det var forstyrrende med alt lyset. Veldig uvant. IFE Forventet størrelse på skjermen, vanlig audioutgang (mini-jack) og USB-uttak. Veldig godt filmutvalg, og en del filmer som går på kino hjemme, eventuelt nettopp har gått på kino. Fikk sett tre filmer og er fornøyd med det. Prøvde ikke de øreproppene de delte ut, men eget støydempende headset. Så ut som veldig få valgte Deltas gratis-varianter. Sjekket lite av det andre innholdet. Var noen serier og musikk, samt ett (!) spill. Minuset var at IFE var treg på flight tracking. Ellers er IFE veldig bra. Kan legge til at jeg testet wifi. Wifi er gratis for medlemmer av deres eget program, jeg orket ikke å registrere meg fordi jeg er så redd for at reisen blir registrert feil sted. Betalte cirka en 50-lapp for tilgang hele turen. Overraskende raskt nett. Ikke superfart, men såpass at jeg fikk lastet opp bilder her i går. Blant de bedre wifi-løsningene jeg har brukt. Mat og drikke Delta serverer brus i pappbeger i økonomi, det er fæle greier. For det første tar det ekstra tid fordi det bruser sånn, så de bruker mye tid per kopp. I tillegg holder brusen seg dårlig i pappbeger. Denne gangen skulle jeg ikke kjøre for ne gangs skyld, så jeg kunne tatt både vin eller andre alkoholholdige drikker, men det fristet ikke. All drikke de har i vognen kan du få, og de hadde viner, juicer, vann ++ De kommer en gang først, så en gang før/under maten, og en gang før andre servering. I tillegg kommer de rundt med tilbud om vann hele turen. Først var det en middag, der valget var vegetar eller kylling. Jeg gikk for kyllingen som var kylling i kokosmelk og chilipasta, en mild variant - og ris. I tillegg til en slags kake/kremdessert og en pakke kjeks. Forretten var en litt spicy kald salat med kikerter og bulgur virket det som. Smak? Veldig gode smaker, men deler av kyllingen var jo ikke filet, men fett. Det trakk voldsomt ned. Jeg har heller aldri fått så lite mat om bord i et fly over Atlanterhavet. Selv om jeg var innom loungen rett før avgang, så var jeg fortsatt sulten etter å ha spist rubbel og bit på brettet. Det siste måltidet var det en varm innbakt greie med enten kylling eller grønnsaker og en kjeks med noe sjokoladefyll. Smaker? Ganske godt, men mye deig og nok en gang veldig lite mat. Så konklusjonen er: Gode smaker, men lite. Måtte faktisk ta meg litt av den medbrakte Melkesjokolade Kvikk Lunsj for å holde energinivået oppe. Crew Amerikansk crew varierer i servicegrad. Dette er blant det bedre jeg har opplevd. Vennlige og oppmerksomme. Mot slutten av reisen viste det seg at de er ekstremt opptatt av kundene i eget program, da han bak meg fikk en personlig hilsen og "Mr. Amerikaner, jeg ser du er sølvmedlem hos oss og vil takke deg for at du reiser med oss i dag." Konklusjon Vi kan fort bli blendet av reiser i business. Av mine tre siste tur/retur til USA har jeg flydd business i fire av dem (oppgradert med poeng), så dette ble litt uvant. Men det går helt fint på dagtid. De knappe ni timene gikk ganske så bra, selv om de to siste alltid er litt seige. Delta leverer greit og godt over middels og det er kun maten jeg trekker for og da på mengde mat. Tror heller ikke jeg får poeng for denne flighten, noe som selvsagt er et lite minus.
Vi landet rundt 45 minutter etter rutetid, så vi fløy inne inn noe som helst. MSP er jo en relativt stor flyplass og en Delta-hub. Fra gaten til immigration tok det to minutter, aldri hatt en så kort tur fra fly til passkontroll. Minuset med å sitte så langt bak som jeg gjorde, er jo at du kommer sent av flyet og dermed langt bak i køen. I tillegg gikk folk usedvanlig tregt av på min side. PÅ MSP er det tre køer: Vanlig besøkende (visum, ESTA), Global Entry og en for de med amerikansk pass. Det var lengst kø i den for vanlige besøkende, og de andre køene var borte etter cirka 15 minutter. Dermed brukte de alt tilgjengelig på køen vi sto i. Totalt tok det 30 minutter fra jeg stilte meg i kø, til jeg var gjennom. Rekorden er vel tre minutter i Chicago, men jeg har også stått rundt en time. Bagasjen var kommet og det var bare å plukke den opp og komme seg inn til sentrum av Minneapolis.
Egentlig hadde jeg tenkt å ta Uber fra flyplassen og inn til sentrum. Det koster normalt rett over $40, og gjerne litt mer i travle perioder. Kollektivtilbudet i USA er jo så som så, men jeg sjekket Metroen for moro skyld og innså at jeg kunne ta den for bare $2. Så med rundt 10 minutter lenger reisevei dør til dør, sparte jeg 40 dollar. Det er en god deal. Så dermed tok jeg metro sammen med de innfødte, for her var det ikke mange turister. Turen gikk fint, det var ikke mye folk om bord, men ble litt mer etter som vi nærmet oss sentrum. Det er den blå linjen som går ut til flyplassen og den går videre og har endestopp på Mall of America, et gigantisk kjøpesenter ikke langt fra flyplassen. Jeg har vært innom der før, og vurderer en tur innom en av dagene som kommer. Når sant skal sies så var det en del "rart" om bord på toget inn til sentrum. Jeg følte meg aldri utrygg på noen måte, men et par med påfallende oppførsel trolig knyttet til rus, var det. I sentrum stoppet jeg på Government Plaza, et par minutters gange fra hotellet.
Hotellet kommer det en egen av i slutten av oppholdet, da har jeg et mer fullstendig inntrykk. Bor på Tru by Hilton Minneapolis Downtown, som koster meg rundt 1000 kroner natten. Utsikten: Veldig bra førsteinntrykk med stort rom. Valgte øverste etasje og langt fra heis, som er mine viktigste preferanser.
Mat må man jo ha, og spesielt når du har vært om bord på et fly i nesten ni timer. Så etter å ha installert meg på rommet, så bar det ut i Minneapolis gater på jakt etter mat. Først prøvde jeg Google og det viste seg at nær halvparten av spisestedene i området var stengt, og mange av dem stengte tidlig. Jeg plukket meg ut en indisk og en grill som to alternativer og gikk ut på gaten. Førsteinntrykket av Minneapolis: Gjesp! Ingen mennesker. En tirsdag rett før klokken 18.00 og det var knapt et menneske å se i gatene. Kanskje var det tidspunktet, men det var veldig spesielt. Mange av spisestedene ligger også inne i kontorbygg/sentre, så den indiske måtte du ringe (!) til når du sto utenfor. Sånt gidder jeg ikke. Neste stopp var en grill rett rundt hjørnet. Denne hadde åpent, men trolig kun for et lukket selskap for alle dørene var stengt. Jeg havnet på Five Guys, en fast food/hamburgerkjede. Kun fordi jeg måtte ha noe med en gang. Steindyr burger, som var grei nok den. Men jeg orker ikke leve på burger i fem dager. Så i dag blir det noe annet! En kul greie? De har tre idrettsarenaer så og si midt i byen. Dette er US Bank Stadium, hvor det spilles amerikansk fotball. Jeg prøver å få med meg en pre season-kamp der på lørdag. I tillegg ligger Target Center (hockey og basket) og Target Field (baseball) i andre enden av sentrum. Det tar bare 15-20 minutter å få mellom disse.
Alltid kjipt med en trøblete start, men du kom deg frem Uvant med rapport som inneholder eco, men det er bra å få litt perspektiv på det. Ha en fin tur!
Super oppdatering, takkar for utfyllande reiseskildring. Då trur eg det blir seteendring på oss til nødutgangsseta.
En svært hyggelig overraskelse i dag. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få poeng, men ombookingen var i bedre klasse og ga 100% opptjening. Greit å ta med seg.
Store deler av dag to ble brukt innendørs på Norway House for å montere utstilling, mens det var strålende vær utendørs. Norway House er en hub som driver med norsk-amerikansk formidling, de arrangerer konserter, foredrag, utstillinger og gir ut avisen The Norwegian American, som er den siste norsk-amerikanske avisen igjen i USA. For 100 år siden var det mange aviser som kom ut på norsk. Rett ved siden ligger Mindekirken som faktisk er den eneste menigheten i USA som har gudstjeneste på norsk - hver søndag. Dessverre er den norske presten på ferie hjemme i Norge nå, så jeg får ikke besøkt dem skikkelig. Etter at jobben var ferdig var det å prøve å rekke en av de restaurantene som faktisk har åpent etter 15.00 her i denne byen. Av lokale fikk jeg bekreftet at det var ganske rolig nå i august. Mange har fortsatt ferie, mange er på hytta (!), og byen har etter pandemien vært nokså stille. En del restauranter har også fått langt dårligere åpningstider. Misforstå meg rett, det er restauranter her som har åpent både dag og kveld, men langt færrre enn du er vant med fra andre byer. Jeg siktet meg inn på en sushi-variant som også lå inne på et senter/kontorbygg. Her lå det flere kaféer og spisesteder. Dette var egentlig bare et takewaway-sted, men det passet meg fint. Bestilte to maki-ruller og spiste på hotellrommet mens jeg jobbet videre. Scampi-makien var utrolig god, den med laks var middels. Men 123 Sushi leverte og jeg fikk mye mat. Her var det ikke som på flyet og jeg klarte heller ikke å spise opp.
Etter å ha spist trengte jeg meg en tur ut, og valgte ut området nede ved Mississippi-elven som er omgjort til et rekreasjonsområde. Anbefales dersom du skal til Minneapolis. Ved å gå gjennom Mill District kommer du ned til Mill Ruins Park. Denne parken ligger ved bredden av elven og ble åpnet for publikum i 2001 for å vise frem byens industriruiner og historien bak mølleindustrien. Her finner du rester av flere møller som var i drift fra 1859 til midten av 1890-tallet. Disse møllene var sentrale da Minneapolis ble verdens ledende sted for melproduksjon. Mill District var opprinnelig kjernen for verdens største melindustri, med utallige møller og kornsiloer, mens området nå er totalrenovert og er en spennende del av Minneapolos med bevarte industribygg, grønne parker, kulturinstitusjoner som Guthrie Theater og Mill City Museum, samt dyre loftsleiligheter og nybygg. Fra Mill Ruins Park kan du gå, løpe eller sykle over Stone Arch Bridge. En aldeles nydelig buebro i stein som går over hele Mississippi-elven. Denne ble bygget som en jernbanebro og sto 1883. Dette er den eneste buebroen i stein over hele Mississippi-elven. Regnes som virkelig ingeniørkurs og er et ikonisk landemerke i Minneapolis med fantastisk utsikt mot Saint Anthony Falls. Fra broen ser du to gamle skilt fra fabrikker/møller som var tidligere. Gold Medal Flour og North Star Blankets. Gold Medal Flour har røtter tilbake til 1866, og navnet kom etter at de vant en gullmedalje under en internasjonal møllekonkurranse i 1880. Det ikoniske Gold Medal Flour-skiltet lyser fortsatt på toppen av Mill City Museum og er et kjent symbol på Minneapolis’ tid som verdens mekka innen melproduksjon. North Star Woolen Mill var tidligere USAs største produsent av ulltepper. Fabrikken produserte kvalitetspledd, skjerf og flaneller, og bygget er i dag omgjort til moderne boliger (North Star Lofts). Navnet “North Star Blankets” er fortsatt synlig på den gamle fasaden. Mill District og områdene rundt Mississippi har gjennomgått en betydelig byfornyelse. Der industribygningene en gang var forlatt, finnes i dag fasjonable loftsleiligheter, restauranter, kafeer, parker og kulturattraksjoner. Virkelig flott! PS! Det er laget en rundløype som mange bruker til joggeturer, eller bare for å spasere. Det er også fullt mulig å spasere over broen og tilbake.
Litt radiostillhet herfra, men en travel dag i går med åpning av utstilling. Gikk en runde i sentrum av Minneapolis midt på dagen i går og det var - stille. Byen er ren og pen, men det er lite folk ute. De sliter visstnok med å få folk tilbake fysisk på jobb, og mange sitter på hjemmekontor. Det merkes faktisk. Så nevnte jeg tidligere at mange restauranter stenger tidlig og at de ligger i sentre eller kontorbygg og er derfor ikke så tilgjengelig. Ville du tenkt at et spisested med 4.8 på Google lå her? Ikke jeg heller. Men opp trappen som så vidt kan skimtes lå det flere spisesteder, blant annet en vietnamesisk og en kinesisk - og det var denne Skywalk Wok som var målet. Prøvde en orange chicken med stekt ris. Usannsynlig mye mat for pengene. En porsjon som var altfor stor til meg, selv om jeg var kjempesulten. Prisen? 79 kroner.
I kaféen på Norway House får du kjøpt Solo. I tillegg har de skoleboller og kanelsnurrer, speketallerken, pølse i lompe, kjøttkaker, laks og laksewrap.
Siden både @obay og @holmen lurer på det samme: Jeg hadde ikke reist til Minneapolis for å oppleve Norway House, men jeg hadde besøkt Norway House om jeg reiste til Minneapolis. Hvis dere skjønner. Minneapolis er en veldig fin by. Det er renere enn de fleste andre amerikanske storbyer jeg har besøkt, det er "luft" selv i sentrum, det er kort vei til det meste og det er en fin atmosfære. Så hvis Minneapolis står på listen, så hadde jeg tilbrakt en time eller to på Norway House, men det er litt avhengig av at det er noe som skjer. På dagtid er det jo egentlig mest en kafé, en butikk med norske souvenirer og kontorer.
Drama II: Fredag morgen våknet jeg og skulle jobbe, og siden det var videoredigering som sto på programmet så trengte jeg AirPodsene mine. Jeg liker best å ha lyd på øret og er vant med det for ikke å forstyrre andre. Da oppdaget jeg at de var borte. Jeg prøvde å tenke meg lenge om hvilken bukse de kunne ligge i, eller om de lå i sekken, men jeg fant dem ikke. Da er jo "Hvor er?"-appen til Apple ganske hendig, for jeg mistenkte at jeg hadde lagt dem igjen på Norway House. Neida, de var sist registrert på en adresse nordøst for sentrum, og der var de registrert mellom 18.00 og 19.00 kvelden før. Akkurat da jeg var på Norway House og hadde foredrag. Med andre ord var det to potensielle løsninger: En uærlig renholder på hotellet. En uærlig Uber-sjåfør. Magefølelsen min var fort på punkt 1. Jeg var relativt sikker på at jeg ikke tok dem med meg til foredraget, siden jeg ikke hadde bruk for dem. Jeg fant ut at jeg hadde lagt noen mynter som jeg hadde i samme lomme som AirPodsene på en hylle, delvis skjult bak en jakke. Det forsterket følelsen av at det var der jeg la dem før jeg forlot rommet, og da var ikke rommet rengjort. Da jeg kom tilbake rundt fem timer senere var rommet rengjort.... Jeg sendte for sikkerhets skyld melding til to Uber-sjåfører fra dagen før, men gikk også ned i resepsjonen og ga beskjed. Jeg viste dem mobilen og ga dem adressen til der de sist ble registrert. Personen i resepsjonen presenterte seg kun ved navn, men jeg skjønte at han var mer enn resepsjonist. Han noterte adressen, men sa han ikke hadde ansatte som bodde i dette området. Han skulle selvsagt sjekke nærmere. Da jeg kom tilbake til hotellet sent på ettermiddagen ringte telefonen og det var personen fra resepsjonen som kom opp med mine AirPods. Han var tydelig preget, og beklaget veldig. En ansatt i et firma de brukte til rengjøring bodde på adressen og vedkommende hadde hatt mitt rom dagen før. Personen fikk sparken på dagen og jeg fikk haugevis med beklagelser og er lovet en god rabatt på oppholdet. Normalt legger jeg alltid verdisaker i kofferten og låser den. Akkurat i går glemte jeg dette, fordi de lå nokså skjult uansett. Så tipset er: Selv i rolige Minneapolis er det verdt å passe på sakene sine!
Litt flyteknisk. Jeg liker å følge med på ledige seter (ja, jeg vet det er kun de som har valgt sete) før reiser, spesielt på langturer. I går var det plutselig ikke mulig å få opp setekartet hos KLM, eller Expert Flyer og jeg kan heller ikke velge sete. Nå åpner innsjekking om en 7-8 timer, så det er ikke noe problem, men det var litt rart. Enda mer rart er det at dersom jeg logger inn på Deltas hjemmeside - så får jeg opp setekartet og kan velge seter i samme kategori som jeg har nå. Vi klager ofte over SKIT, altså IT hos SAS, men jeg er ikke veldig imponert over hvordan systemene til KLM og Delta snakker sammen, og forsåvidt også SAS.
Problemet her er at alle legacy carriers har legacy IT også. Gjelder ikke bare KLM/Delta/SAS, men BA/Cathay/Thai og mange flere også. Når det er sagt, er vel dette feil tråd å fortsette en diskusjon om IT hos flyselskapene. Vi har andre steder for det
Våknet opp (tidlig) til dette. Helt klart, men jeg forventer jo at KLM (både nettside og app) fungerer bedre på en KLM-bestilling med KLM-flyvning enn Deltas nettside.
