Trip report til Sydney via USA og Japan

Tredje oppdatering:
Maple Leaf Lounge, Frankfurt kl. 15.03. kl 11:48
Busstur og prepping til 747

Denne posten er skrevet i huien og hasten, og det er sikkert noen skriveleifer innimellom. Jeg har også oppdaget at en ubegrenset mengde gratis alkohol er en dårlig kombinasjon med mitt nivå av viljestyrke.

I går ble det middag fra salgsautomaten i MyCloud hotel. Senga var overraskende komfortabel, men det beste med rommet var utsikten over paraden av 747er ved terminal 1.

Jeg dro til Air Canadas Maple Leaf lounge - dette var en lang tur. Notat til selv: På denne flyplassen trenger man en real time-app for å navigere (jeg var tilsynelatende den eneste på bussen mellom terminal 1 og 2 på vei til loungen som ikke hadde skjønt dette).

Maten var OK på loungen, betjeningen var veldig hyggelig, og selve loungen var kult innredet, og ga definitivt et inntrykk av eksklusivitet. Drikkevalget var bedre enn matvalget, men begge delene var absolutt mer enn godt nok for en sliten skrott som skulle brenne av noen timer før avgang.

Nå prepper jeg meg til å fly 747 for første gang - og jeg gleder meg som ei vase!

 

Nykommeren tar akkurat av nå . Han sitter på første rad med champagne og 2 hele setter for seg selv i 2 etasje . Tror ikke han ennå vet at det beste ennå ikke har vært. The room på 777en må jo være høydepunktet til Tokyo. Uansett dette lover bra

 

Råkult. Foreløpig kandidat til årets reisebrev. (Har vi forresten en slik konkurranse? Og hvis ikke burde vi!)

 

Har hatt en sånn kåring på slutten av året et par ganger, men ikke de siste par årene tror jeg.

 

Rart det der Det er så godt at reisebrevene er tilbake igjen

 

Update. Nykommeren landet trykt i New York i går kveld . Han er ute på løpe tur i sentral park akkurat nå før han reiser til JFK om ikke så lenge. Det kommer bilder og en bedre update om ikke så lenge. Følg med

 

Fjerde oppdatering:
British Airways Lounge, JFK den 16.03., kl 13:59
Flight fra FRA til EWR

Beklager sen oppdatering, men da jeg kun hadde 0,75 døgn i NYC, ønsket jeg å prioritere tiden min i byen. Denne oppdateringen kommer til å handle om turen fra FRA til NYC. Forøvrig kan jeg nevne at jeg brukte tiden i går kveld til å titte på bygg i området rett sør for Central Park opp til litt nord for Columbus Cirle (hvor Empire Hotel som jeg tilbragte natten ligger). Jeg våknet fersk som en rose i dag (jet-lag har foreløpig ikke vist seg) - og hadde mitt livs mest ålreite løpetur i Central Park i morges (jeg løp parken rundt og kikket på bygg og babes).

Det kommer mer om dette siden. Jeg prøvde meg på en Coors Light i loungen nå (when in America...), men den smakte som en god flaske med øl som har vært en tur på byen og tisset oppi en container full av søppel - også har man tatt ut søppeljuicen som renner ut av containeren og puttet på flaske

Update om flighten:
(FRA til EWR)

Da jeg kom til gaten sto flyet allerede og ventet (i motsetning til ruteflyene i Europa som ankommer flyplassen 8 minutter før ny boarding).
Å sitte på upper deck, eller å i det hele tatt fly en 747 har vært en guttedrøm i hvert fall 20 år.

Ved inngang til flyet (business og first boardet først) møter man to punkter med betjening som henviser deg til korrekt sitteplass. Mitt sete var rett bak cockpit helt på annet dekk på styrbord side. Førsteinntrykket av setene var at det var GOOOD plass - og mer enn nok lagringsplass til alt av bagasje. Stort overhead-skap, plass til føtter, og egen hylle til sko i reolen foran, samt to skap ved vinduene. Det var uansett så god plass at baggen min endte på gulvet rett foran setet. Plassen var nok ekstra ålreit da jeg hadde to seter for meg selv (business oppe var ca. 1/3 fullt). Setene kunne justeres på alle mulige måter (det ble svært behagelig å sitte) - og kunne legges helt ned. Det var også to skjermer som kunne vise fra kamera foran og under. Jeg brukte ikke in-flight entertainmenten da jeg hadde bok og PC som dugde.





Når det gjelder servicen så startet flyturen med at jeg ble tilbudt noe å drikke før vi i det hele tatt tok av. Jeg sa ja til et glass champagne (som jeg liker, men får hodepine av). Videre fikk jeg utlevert en meny - med et imponerende utvalg av både mat og drikke. Jeg drakk stort sett øl på resten av turen - i kompaniskap med et glass vann (til hver runde). Servicen var utmerket - og man trengte bare å møte betjeningen med blikket før de spurte om man trengte noe.

Det ble etterhvert flaut mange øl, og betjeningen ble følgelig hyggeligere og hyggeligere (det er rart med det) Så jeg vet ikke helt hva jeg skal sammenligne det med, da det ikke funker slikt på hotell. Men hvis man kaller flyet en restaurant i bevegelse, vil jeg si at brorparten av kelnerne jeg har vært borti før har noe å lære av flyvertinnene i LH!

Maten var faktisk utsøkt. Med unntak av at fisken kanskje var litt tørr, har jeg null å utsette på maten. Det er ikke så gærent i 10 000+meter over havet. Jeg bestilte portvin til desserten - og må si at måltidet faktisk var storslagent. (Det eneste negative er at jeg ikke tåler melk, men prøvde meg på melkemat allikevel. Men heyyy - livet er for kort, som pappa pleide å si før han døde).



Det ble også en liten snack før vi landet (og curyen var mer enn passe sterk - så det er kudos at de tør å servere såpas spicy mat )


Et utsnitt av menyen (3 av ca 5 sider):
(på tysk, selvfølgelig, da jeg var i god form mens jeg tok bildene)




Fra EWR tok jeg AirTrain fra Newark til Penn Station. Litt slitent tog - og klønete opplegg. Men effektivt nok totalt sett...

Alt i alt vil jeg si at opplevelsen var enda bedre enn forventet. Plassen var komfortabel (altså tre hakk opp fra "overlevbar" - som er slik jeg vil beskrive vanlige flyseter), servicen var upåklagelig, maten og drikken likeså. Også var det jæla gøy å se "ned" på flyplassen da vi taxiet bort

Det eneste minuset var kanskje at jeg synes det var hakket for varmt i kabinen (1-2 grader, kanskje) - men jeg fant ingen måte å justere dette på (luftventiler e.l.).

P.S.
Coors Light smaker som om en god øl hadde en "litt for spennende drøm" - og hva man ville fått dersom man trakk denne ølens laken i vann i to døgn for deretter å sette kullsyre på avtrekket.

 

Update: Legger med en kort video jeg tok av upper deck

Da er det boarding på flighten til Tokyo! Oppdatering følger

 

Ja, denne GIFen ble kuttet av en eller annen grunn. Men det må jeg fikse senere. Tvi tvi!

 

Kjør på - glimrende skildringer

 

Virker jo som at Lufthansa C har ypperlig service fortiden!

 

Med tanke på 1 dag før avreise (bestilt på 10min), nesten umulig å booke så kompleks rute, og i disse korona tider, og med alle innreise dokumenter i hvert land som skal godkjennes (innen 12 timer) så tror jeg ikke noen andre reisebrev (vil/eller kommer til å bli så anspent som denne ), og ikke minst godkjent kl: 08:02 dagen etter, før man vet at du kan reise samme dag

 

Femte oppdatering:
British Airways Lounge, JFK den 16.03., kl 13:59
Hattori Mattori, å sove som et barn, og rånanoia

Denne posten kunne blitt lang(!), men jeg skal forsøke å holde den mest mulig spennende.

Akkurat nå sitter jeg på ANAs business lounge på Tokyo Haneda. Den kan beskrives med ett ord: Lyxigt. Angsten for at jeg nå aldri kommer til å klare å fly "normalt" igjen, er altoppslukende. Jeg har til og med begynt å himle med øynene og uttale det "loungé" - en endring som kom helt naturlig. Bare for å irritere proletariatet. Forøvrig er jeg ikke trøtt, men to øl i loungén føltes som 5. Tydeligvis en effekt av delvis jet-lag. Forøvrig ser det ut som om Japan er full lock-down, da samtlige butikker på flyplassen var stenngt kl. 18:00.

Loungen jeg nå sitter i har et godt utvalg av mat (litt vrient å ta bilder, da det er en del folk her). Men øl-glassene sto i eget kjøleskap (nice), øl-dispenseren heller glasset selv og skjenker øl som en sommelier (nesten forventet av tek-landet Japan), og toalettet hadde både dusje-og bidet-funksjon (jeg har aldri prøvd bidét før - men det var veldig... spennende - og jeg kan absolutt skjønne at det er tiltalende ). Nå skal jeg straks ta meg en dusj, skift og en matbit her inne. Jeg håper å sove mer på neste flight - slik at jeg er fit for fight fra morningen av når jeg lander i Sydney.

Flighten fra JFK til Haneda

Førsteinntrykk

Ja, hva skal man si? Jeg smilte som en liten guttunge da jeg så plassen min. Da jeg satte meg ned så jeg et utvalg av personlige artikler. To puter, et pledd, et annet pledd, slippers og toalettmappe. Toalettmappen inneholdt b.l.a. leppomade, tannbørste med tannkrem, sovemaske og "face mist spray" (som var overraskende oppkvikkende). Et fint trekk var at det på toalettet også var munnvann og "facial and body"-wipes. Dette ble flittig benyttet, spesielt m.t.p. at jeg etterhvert oppdaget at jeg hadde klart å kjøpe en pakke tyggis MED SUKKER(?) på JFK




Når det gjelder toalettet så var det et par kuriositeter: For det første var det tydeligvis spyling og bidét her også (som jeg nå skjønner at jeg burde ha prøvd ) - spylingen forstår jeg i etterkant forklarer det irriterende tynne toalettpapiret (jeg gikk på en melkesmell i desserten på denne flighten også ). For det andre - så var det på 747en en handy gadget som lukket setet og spylte automatisk uten berøring. Da jeg antok at det samme skjedde på 777en trykte jeg på klikk-knappen for "flush" - og flyvemaskinen trakk ut innholdet med eksplosiv kraft - med setet åpent - slik at jeg måtte bruke edderkopprefleksene mine for å unngå å bli truffet av en dråpe som forsøkte å treffe meg. Veldig merkelig!




Mat og service


Det som virkelig sitter igjen er hvor sammenhengende service-leveringen til ANA er. Flyvertinnene (som det var mange av) byttet antrekk minst en eller to ganger under flighten - fra jakke og skjørt - til noe jeg vil kalle en kimonokjole - tilbake igjen til jakke og skjørt. De tar smittevern alvorlig - og hadde på seg både hansker, munnbind og beskyttelsesbriller under hele turen. (Det samme gjaldt forøvrig ved landing i Tokyo). For min del var det uvant at betjeningen var såpass hyggelige - og smilte så mye (selv om jeg kun så øynene deres). Jeg fikk nesten dårlig samvittighet for å si "ja" da de spurte om jeg trengte noe - fordi de spurte så ofte. I starten virket dette noe påtatt, men jeg skjønte fort at det antakeligvis føltes sånn fordi jeg ikke er vant til en slik kultur - og etterhvert ble det bare sjarmerende. Servicen var rett og slett upåklagelig - og jeg måtte etterhvert beherske viljestyrken min ved å si nei da spurte om jeg ville ha mer og drikke.


Maten - var spektakulær. Man spiser jo med øynene, som de sier - og jeg er imponert. Man hadde valget mellom en japansk og internasjonal 3-retters. Jeg valgte japansk. Maten smakte bra, men her kommer aberet: Jeg vil si at LH-måltidene definitivt smakte bedre (men definitivt mindre pene). Jeg velger å tro at dette skyldes at mager og forholdsvis lite saltet mat kanskje ikke er det som egner seg best til å servere på fly. Så summa summarum: Maten så bedre ut på ANA, men smakte mer - og bedre - på LH.

Jeg spiste en 3-retters, hadde to ytterligere måltider - og mer drikke enn jeg kan huske.

Sake og aperitif:


Forrett:



Hovedrett:

Dessert:

Snacks 1:


Snacks 2:

Noe av drikken jeg hadde:



Portvin til desserten:


In-flight entertainment var super. Jeg så to filmer, leste resten av en bok - og fikk sove i ca 3-4 timer. Dessverre var den ene lufteventilen stil rett ned under masken min, så jeg våknet med sår nese. Men dette var ikke noe stort problem - setet (som da ble en 90-graders seng var nemlig svært komfortabelt). Jeg kunne aaakkurat strekke meg helt ut - når jeg lå på diagonalen. Jeg er 184 og sov som et barn.

Oppsummering

Dette var utrolig bra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal trekke frem som det største pluseset/minuset. Det største minuset var kanskje at spillene ikke fungerte på in-flight entertainment. Og det største plusset var definitivt komforten totalt sett. Setene pluss servicen gjorde at denne flyturen på 14 timer bokstavelig talt føltes ut som en tur på 3-5 timer!

 

Nå fikk jeg alvorlige tekniske problemer med å både laste opp bilder og GIFer her. Så jeg måtte faktisk bare svare dette ovenfor, som egentlig var et utkast - uten å lese korrektur eller få med de GIFene jeg ønsket. Nå må jeg rekke og dusje - og laptopen er straks tom for strøm. Vi høres i Sydney!

 

Høres ut som jeg må fly First med mine 196cm da

 

Tynt toalettpapir: Det er påkrevd at toalettpapir skal gå i oppløsning innen 100 sekunder i Japan, så det er vanlig med altfor tynt og ubrukelig toalettpapir der borte (husker ikke kilde). Og ikke trykk på ビデ-knappen. Da går nozzle-en etter feil hull, just saying.

God tur videre!

 

Takk for knallbra rapporter fra flightene, gleder meg nå enda mer til å oppleve ANA C og F.

 

Er 196, så er nok tvunget til kun å fly first

 

Nykommeren har landet trygt i Sydney, update kommer nok om ikke så lenge. Nå skulle han ut på byn, han hadde visst fått en meget kjekk velkommst av noen babes i sentrum så vi får nok høre hvordan kvelden ble til slutt. "Han hørtes optimistisk ut