Miles and Smiles Lounge på IST tar kaken fra dronningen. Det er virkelig imponerende. Selvspillende piano kalddrikkstasjoner rundt hvert hjørne te stasjon stasjoner for pakket mat og godsaker live matlagingsstasjoner (stengt da vi var der) live tyrkisk pide stasjon (den tyrkiske piden forsvinner så snart de blir satt ut) vinhjørne TV-hjørne (jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles å prøve å se flere TV-er samtidig) rolig område (bibliotek) Jeg er så mett at jeg ikke orker å spise noe vesentlig. Uansett, jeg går for litt pide, te, Turkish Delights og hvitvin.
Vi mister oversikten over tiden, og ender opp med å gå ombord på flyet ved Last Call. Vi kommer oss til flyet uansett og det er igjen limonade og bærlemonade! Vår første long haul, lie flat tur. Fly: A330 300 Dato: 7 Juni 2022 kl: 02:00 I henhold til reglene skal vi ha masker på under 9,5 timers flyturen til MRU bortsett fra når vi spiser eller drikker. Jeg er ikke overrasket over at folk flest ikke holdt seg til dette under hele flyturen Vi hopper over middagsserveringen. Menyen ser bra ut, men vi er begge altfor mette til å spise igjen. Flyvertinnen klargjør sengene. Dronningen sovner ganske fort. Jeg velger noen nøtter og aperitiff: 15 år Glenfiddich Single malt scotch. Jeg skal sove som en baby
Til å begynne med var atmosfæren litt ubehagelig. Over tid justerer de temperaturen slik at den blir kjølig og fint. Vi sover godt. Vi våkner akkurat i tide til frokostservering. Forretter er et utvalg av pålegg, ost, syltetøy, oliven, tomater og fløte og frukt. Hovedretten er egg. Dronningen bestiller omeletten i tyrkisk stil. Jeg bestiller de vanlige eggerøre. Omeletten i tyrkisk stil er ikke så god (både i tekstur og smak). Jeg drikker ikke så mye kaffe, så jeg bestiller en varm sjokolade. Følgelig blir flyvertinnen svært overrasket over at en voksen bestiller dette Jeg aner ikke hvordan de lagde den varme sjokoladen, men den ble altfor tykk til å gå glatt ned. Vi ber om champagne i tide til touchdown på MRU.
Touchdown MRU 12:22. 13 minutter før tid. Hello herlige afrikanske fjell! Vi går gjennom immigrasjonen. Etter en haug med spørsmål om oppholdet får vi våre immigrasjonsstempler og drar over til korona-teststasjonene. På teststasjonene presenterer vi våre COVID-sertifikater. Det er greit, men vi må fortsatt testes på stedet. Eventuelle resultater vil bli sendt til vårt kontakttelefonnummer mens vi er i landet. De nøler ikke med å stikke teststikkene opp i nesa våre. Etter dette henter vi bagasjen, passerer gjennom tollen og går mot utgangen til vår forhåndsbestilte taxi.
I Norge er vi stolte nordlendinger, så det er helt riktig at vi starter våre eventyr nord på denne øya. Det er vinter her på Mauritius, så det er kjølige temperaturer og mulighet for regn. Jeg liker de kjølige temperaturene uansett. Det er ikke for varmt at man ikke kan puste. Taxisjåføren vår tar oss til et lokalt sted for å spise mauritisk roti og ferske kokosnøtter. Vi har en flyktig følelse av at selgeren er hans kone. Vi kjøper også litt sukkerrørjuice. (tips: det krever en acquired taste, og hvis du ikke drikker det i tide, begynner det å gjære)
Etter å ha kjørt i ca. 1,5 time ankommer vi vårt første overnattingssted. Kisana Residence (bestilt via Airbnb), er et nydelig sted. Søt ettromsleilighet med basseng. Det er en stund siden jeg så tropiske planter som ikke vokste i potte Uansett har vi litt velfortjent hvile før vi begynner på fem dager med eventyr i Nord-Mauritius
Det er vanskelig å oppsummere fem dager med eventyr i noen få avsnitt. De fleste små detaljer om de enkelte dagene ble spart for familien min i reisedagboken. Men jeg skal skrive viktige øyeblikk fra våre fem dager i nord. Det første å merke seg er at vi startet her fordi vi ønsket å leve som lokalbefolkningen før feriestedets liv starter. (dvs. ta den lokale buss, spis gatemat, besøk nattklubber og lokale markeder, besøk den lokale offentlige stranden og kjøpesenteret osv.) Det er min glede å si at vi fikk nyte alle disse i tillegg til noen forhåndsbestilte aktiviteter.
Dato: 8. juni 2022 Den første dagen etter flyturen bestilte vi en 8 timers tur til 3 nordlige øyer - Gabriel Island, Flat island og et pass ved Coin de Mire. (i henhold til bestillingsdetaljene) I virkeligheten er det det seiling i 3,5 timer legger til kai i lagunen mellom Gabriel Island og flat øy 1 time på stranden 1 time å spise litt bbq på vei tilbake i 3,5 timer forbi Coin de Mire. Tro meg når jeg sier at kapteinen er en profesjonell til å bruke føttene sine. Jeg har aldri sett noen styre en båt med føtter før. Nydelig publikum og atmosfære på båten. Det er noen velkomstsnacks. Et sørafrikansk par som nettopp har giftet seg, noen franskmenn, noen tyskere og noen få mauritiske barn som kom for å feire vennens bursdag om bord (to av dem ble så sjøsyke at de kastet opp så snart vi kom inn i åpent hav, stakkars barn. Heldigvis var det sykeposer om bord). Vi sang gratulerer med dagen for ungen. Det var ubegrenset med drinker om bord som de sørafrikanske karene ble fulle av! Jeg ble overrasket over at ingen av dem kastet opp! Vi spiste bbq-lunsj og drakk også lokale sjømenn rhum infundert med urter.
De neste par dagene går med til å utforske området. På det lokale kjøpesenteret merker vi at prisen på et Adidas-badetøy, på en Adidas-butikk er ti ganger dyrere enn det koster på Zalando Ikke helt sikker på hva som skjedde her. Jeg antar at Adidas her er rettet mot ultra-superrike kunder, eller dette er bare hva det koster å handle i merkevarebutikken. Vi nyter også måltider og drikke på restauranter under happy hour. Ferske sjømatmåltider og velfylte rhum-cocktailer. Det er tross alt sukkerrørets og Rhum Agricoles land. Rhum er rikelig. Dronningen besøker også et lokalt spa og pedi-mani. Det innebar at jeg satt i salongen i to timer og bladde i blader De gir meg i det minste noen varme dufthåndklær og påfyll av urtete. Vi tar kollektivtransport mye. Siden hun er født og oppvokst i Norge, vet ikke dronningen hvordan transportsystemer i enkelte andre deler av verden kan være kaotiske. Veiene er veldig smale og mangler fortau. Bortsett fra at du er lokal, bruker ikke busser en fast rute. Man må hoppe inn i bootleg-taxier når du har sjansen (ellers venter du kanskje på en buss som aldri kommer). Å krysse motorveien er en helt vanlig måte å gjøre det på. Heldigvis har hun meg, og dette ligner akkurat der jeg vokste opp. Vi besøker det lokale museet og verdensarvsenteret, lærer om historien til Mauritius og hvordan dets nåværende folk ble mauritiere. En stor befolkning av de nåværende menneskene som identifiserer seg som mauritiere, er etterkommere av indentured laborers eller slaver som jobbet (eller tvunget til å jobbe) på øya. Vi får også besøke det lokale markedet i Port Louis, en fantastisk opplevelse, men ikke for sarte sjeler. Vi prøver gatemat og kjøper noen velsmakende lokale snacks
I helgen dro vi på Sunset-båtcruise. Det var mindre et solnedgangscruise og mer et båtfest. Selv om vi gledet oss til å feste på Mauritius, var nattklubber åpne i Norge. Tilsynelatende er nattklubber fortsatt stengt på Mauritius. Heldigvis er vårt solnedgangscruise en slags klubb i åpent hav. Dette er måten mauritierne fester på nå Båten hadde kun to par utlendinger av rundt 30 personer. Oss, og et par fra Etiopia. Resten var mauritiere. Solen hadde allerede gått ned før vi begynte å seile, det var fortsatt fantastisk å feste med lokalbefolkningen. Det var grilling og drikke om bord. Jeg ble lært hvordan man danser mauritisk Sega-dans av en gruppe fra Quatre Bornes (en by i Mauritius). De feiret bursdag, så vi sang også gratulerer med dagen igjen. Vi har vært vitne til to bursdager nå, så utrolig! Senere begynte det å regne. Buksene mine ble gjennomvåte, men det stoppet ikke festen. Vi festet til rundt 21.00, og like etter måtte vi seile tilbake siden kombinasjonen av regn og havvind vil gjøre deg kald uansett hvor mye du danser!
De neste par dagene går med til å besøke kjøpesenteret (vi ender opp med å oppdage at dronningen er et kjøpesenter, ikke et marked, type kvinne), vi slapper også av på residensen og utforsker resten av området. De er ganske miljøvennlige her, i tillegg til at det er ingen plastposer, det er mange biobaserte butikker og produkter tilgjengelig. Vi utforsker noen lokale konditorier og restauranter, spiser eksotiske måltider (for eksempel Octopus og Dorado), drikker lokal rhum og fersk juice, og nyter gode samtaler med folket. Siden resten av turen vil foregå i feriestedene, tar vi sjansen på å kjøpe håndverkssuvenirer til familien vår hjemme En veldig verdig opplevelse totalt sett!!
Mandag: 13. juni 2022 Vi har en liten biltur i dag. Vi bekreftet at vi kunne levere bagasjen på resorten: Heritage Awali, slik at vi ikke trenger å ta den hele veien til Reunion for inn-ut. (detaljert her er årsaken bak vår inn-ut) https://insideflyer.no/forums/threa...r-vanlig-poengreise.9284/page-259#post-439093 Taxi ankommer kl. 07.30. Det er ment å være en times kjøretur til Heritage Awali i sør, men vi ender opp med å bruke litt over to timer på grunn av morgenrushet. Hos Heritage Awali gir de oss ventende drinker mens de bekrefter bagasjeoppbevaringen vår. Ser ut som et fantastisk hotell, så jeg håper været er bra når vi er tilbake. Det er en times kjøretur til flyplassen i sørøst, og vi rekker det i tide. Etter litt forsinkelse ved boardingskranken - måtte agenten ringe for å bekrefte fra immigrasjon om hele passet, oppholdstillatelsen og visumsaken. (Jeg har norsk oppholdstillatelse og Reunion er en avdeling i Frankrike i utlandet. De var ikke sikre på om jeg trenger visum eller om jeg kan reise med oppholdstillatelsen min) Heldigvis går alt positivt og vi får boardingkort etter ca 20 minutter. Det er en enorm 4,5 liter skotsk whisky for 120 euro. Vurderte å kjøpe den neste gang vi skulle innom her (til Norge), men deklarasjonsgrensen er 4 liter sprit Fly til RUN ender opp med å bli forsinket - tekniske problemer.
Hehehe takk for overbærenheten . Jeg er ikke norsk, så det kan være noen feil her og der. Jeg er glad du liker skrivestilen min