Swiss slipper first seter julen 22 : En rapport fra LX F på veien til Bangkok.

Så kom vi oss til Zürich

 

Her sat kommandoane laust!
- Venstre! Sjå til venstre!
- Lukk opp døra!

Det er godt å sjå at reiseleiar har kontroll på reisefølgjet!

God tur vidare!

 

Takk for påminnelsen om å redigere lyd
Reiseleder hadde litt mer oversikt over hvilken lounge vi hadde tilgang til. Sånn er det nok ofte.

 

Swiss F 777-300ER ZHR-NRT
Ostefondue er deilig med Tysk Riesling. Så enkelt så fyldig og fett. Vi har litt dårlig tid, så reisefølget smaker på rug suppen mens jeg tar en rask dusj. Varm sjokolade cookie og blodappelsinsorbet sammen med en espresso blir avbrutt. Boarding er i gang og vi må avsted. Ned en heis og noen få minutter senere er vi i gate der den dedikerte F og Hon sonen er holdt tom. Vi boarder fra B dørene, den dedikerte F og C broen er stengt, sammen med de tillsammen 258 passasjerene som skal til Japan. Og det skal et par 360 graders høyrevinger til før reisefølget kommer seg langt nok fram i den hvite vakre 777en. K en og to venter på oss og vi rekker nøtter varmet med Schewitziske krydder og Grand Siecle igjen samt en introduksjon og en liten gjennomgang av setet før vi trekkes bakover 5-10 min etter planlagt. Crew snakker Italiensk med hverandre og er i fyr og flamme. Utseendemessig er det tre Tyske bondekoner. Det snakkes 3-4 språk, flirtes, tulles og informeres mens det skjenkes champagne med begge hender. Her balanseres det personlige lett med det profesjonelle. Og sånn fortsetter de gjennom flyvningen.

 

Syv av åtte seter er tatt, en forretningsmann, et eldre Japansk par og to unge Tyske skolevenner på sin første F tur. En av dem er nok poengsamler.

Reisefølget sovner under avgang og får et par timer på øyet. Jeg slumrer til en film og forsetter med champagnen. De andre i kabinen skal spise så det blir raskt avklart at vi kan spise når vi vil og en porsjon av alle forrettene er satt av til oss. Så kan jeg skrive, han sove, også er det middag om par timer.

 

Det blir litt rot i dette brevet, men folk får sortere og se selv!

 

Swiss leverer et solid produkt. Basert på de to raske besøkene i Swiss E-gates F lounge og FCL på A13 FRA hos LH, vil jeg si at Swiss leverer over. Men jeg har ikke hatt tid til virkelig å oppleve de to produktene i all sinn prakt. Tiden denne gangen rakk ikke til.


Swiss F ZHR-NRT 777-300ER


En lys og intim kabin uten mye dekor. Swiss har flyhvitt, treverk og sort som toner og jeg synes ikke de treffer helt. Over midtsetene ligger crewrest men det er mer en nok plass mot vinduene til bagasje.


Vi sitter på vindusraden K og har hver vår lille suite. En stor klar skjerm, som bare er slått av ANA i størrelse ut fra det jeg sett ombord i fly. Og et greit responsivt underholdningssystem med den vanlige samlingen *A filmer. Generiske hodetelefoner som ikke er spesielt behagelige men som demper støy i noe grad. Våre seter har strøm men lader ikke og må resettes to ganger før vi er fornøyde. Jeg må også bytte hodetelefoner, de første leverte bare noen kanaler med lyd.


Mot vinduet strekker det seg en tykk trelist i hele setets lenge som dekker et stort bord mot skjermen. Et opplyst område for mat og drikke og en brønn til hodetelefoner med fjernkontroll og strømuttak. Noen få viktige knapper er synlige, flere er skjult der nede. Det er brønner på begge sider og et åpent område under ottomanen som er god og stor nok til å sitte på og utstyrt med setebelte.


Til venstre er det åpent område mot midtgang, foran en tykk dør med plass til å henge litt klær, men større plagg må legges opp eller henges opp i skap forbi toalettene av crew. Setet blir altså helt privat selv om høyden på skilleveggene er lavere her en hos for eksempel ANA, mer på høyde med Thai.


Av de setene jeg har opplev er det kun ANA sin The Suite som er bedre. Swiss slår ANA på sitte komfort i setet og jeg liker oppdelingen av rygg og sete og fotstøtte bedre her. Men totalen hos ANA er et hakk opp. Hos ANA er det bedre belysning og romsligere følelse. Bedre skjerm og dørene går på utsiden sånn at når jeg står opp kan jeg sette føttene ned på gulvet på fotmassasjen og kle meg, mens jeg må åpne døren hos Swiss. På Sengetøy leverer de begge selskapene, selv om madrassen hos Swiss er tykkere og mykere er den smal. Sengen hos Swiss blir altså mykere. Begge har nydelige puter og tykke fine dyner. Men Swiss har kanskje en opplevelse nærmere god kvalitets sengetøy. Uansett imponere setet deres. Og det er et veldig stort hakk opp fra LH sine nåværende F seter så vidt jeg kan skjønne av det jeg har sett og lest. Faktisk må LH gruppen jobbe målrettet med sitt nye Allegro produkt for at Swiss sine F kunder skal opplevde dette som en stor forbedring. Vi får se.


Deler av sete minner meg om Skandinavisk kontor design fra tidlig 2000 tall i tekstur og fargevalg. Et mer oppdatert blikk på dette ville løftet opplevelsen, selv om grunndesignet hadde vært det samme.

 

I setet ligger tøfler som er litt små, en toalettmappe med de vanlige tingene. La Prarie produktene er på vei ut, og et merke jeg ikke kjenner på vei inn. Men det er gode produkter. Her er det herbale toner. Samme serie fant jeg i dusjrommet i loungen og en svak lavendel rosmarinduft følger meg fra det som må ha vært den feteste mest oljete såpen jeg har fått på en flyplass noe gang. Håndkremen deres og den til fjeset er lette og har noe av de samme verbale uttrykket. Og finnes på begge toalettene.


First passasjerer får 50!mb gratis, ytterligere 50m koster 19 Scweitzer frang. Klikk på wifi, så åpner browseren seg og en kan skrive inn kode eller betale. Lett og enkelt og jeg får knapt åpnet maskinen før den er brukt opp. Men det er altså raskt og tilsynelatende stabilt nett ombord.


Oppsettet på A galley er omtrent som alltid på en 777. Skjev satt gang opp til flight deck med to toaletter og skap. Der begge er uten vindu men det mot døren er større. Oppgang til crew rest og et stort område foran G og K setene for klargjøring av mat og service. Bak oss er det full vegg og en minikabin med C seter før neste galley på B døren der vi kom inn deler C kabinen.


I det setebeltet kan løsnes på kommer drikke og kald raklette ostekrem med gele og tørre ostestick. Den er vakker med litt grønt og syrlige syltede grønnsaker på toppen, og presentere som rakklet cremebrulee. Den blir for salt og kompakt for meg og osten får ikke skinne igjennom. Ostesticksen er kjedelige.


Warrior Queen, den nye og svært politisk korrekte filmen om de snille slavehandlerene i Afrika, får surre på skjermen mens jeg forsøker å få ned noen inntrykk av denne raske formiddagen.


Jeg sitter godt på ottomanen så vi får dekket bord sammen. Hvit enkelt og elegant porselen er klassisk uten å være gammelt, Tenk mer en klassisk Wedgwood grunnform uten mønster en feks Asiana slitt litt utdaterte 80 tall, eller Thai sitt litt for sølvprydete.

 

Lekre salt og pepperbøsser, som ikke blir med hjem i dag. De små som finnes på andre fly er lettere å spørre om eller de kan bare forsvinne litt bort i setet.


Smør olje og varmt brød.


Bildetakningen faller som til lunch litt ut. Men sammen får vi presentert enkle elegante retter lagt opp med kunnskap. Og med passe hyppig bruk av krem urter og små syltede smaks elementer. Balik laks, mild og vidunderlig mør. Men litt anonym, kommer med rømme og sitron. Spekemat, av høy kvalitet. Mør myk og vidunderlig fet. en cocktail av krabbe med sprø villris er min favoritt. Lett og med sprø ris er den frisk og fiskete uten majonestyngde.


Så får vi en enkel grønn salat, med små møre rosenkål og persillerot.


En spicy suppe som tar livet av rødvinen med kokosnøtt og lime Deb tar oss smaksmessig nærmere Thailand og målet vårt, en måltidet tar oss mot Japan. Her er det helt klart Europeiske smaker som dominerer, uten at det er traust som hos Lufthansa. Det er lett elegant og smaksrik mat med fokus på gode råvarer.


Jeg hadde tillatt meg å velge hovedretter på forhånd. Og crewet er spent. Disse rettene hadde ingen av dem servert før, varianter av dem hadde vært tilgjengelige i C en periode men var nye i F.


Begge er knallgode. Reisefølget får kalv i en fet fløte og soppsaus. Kjøttet smelter på tungen. Sprø fet varm røsti potet kommer til. Perch små deilig saftige og myke fiskefileter med sitronsaus og spinat. Og tournerte poteter. Så gøy at noen gjør det enda. Dette er to skikkelig gode hovedretter. Og noe av det aller beste jeg har spist av hovedretter ombord på et fly. Biff er jo så godt og et par av dem har vært tip top, men dette er forfinet og enkelt samtidig.


Som dessert får jeg mascarpone kaffekrem med blant annet qumquat. Søtt og litt syrlig passer nydelig til en 13 år gammel og mørk som honning honning Trochenbeerenauslese. Det er en vin å glede seg over lenge.


Utvalget er egentlig så godt på både drikke og spisesiden at jeg ikke er i nærheten av å komme meg igjennom. Jeg vil smake mer på vinen men orker ikke. Jeg vil smake den lokale wiskyen men sover heller noen timer i en varm kabin, som holdes litt i overkant varm gjennom reisen.


Et par timer før landing starter en rolig frokostservice.


Pålegg av flere slag, frukt, grøt og yoghurt følges av bokvetepannekaker eller røsti med eggerøre. Og en deilig paprika bordelaise? Dette er en klassisk avart av hollandaise, men i skrivende stund sliter jeg med å huske hva den heter. Frokostserveringen er fin uten å blåse hodet av meg. Igjen er det smakfullt og med gode ingredienser som får skinne mer en teknisk vanskelig mat.


På slutten av middagen ble vi forøvrig informert om at vi hadde tømt beholdningen av Grand Siecle, og det ble åpnet LeroyDuval. Den smaker enda bedre en sist. Det er faktisk en veldig god champagne som jeg må vurdere om ikke bør få besøke kjelleren min på et tidspunkt.

Jeg har ikke lest meg opp på hva huset produserer annet en standardcuveen som serveres ombord hos noen av LH gruppens fly. Men det er kanskje noen på forum som har et god forslag?

 

" Og en deilig paprika bordelaise? Dette er en klassisk avart av hollandaise, men i skrivende stund sliter jeg med å huske hva den heter."
Kan det være en Choronsaus? (Denne lages dog hovedsaklig med tomat som tilsetning).

 

Bra trip report . Når ble LX F åpnet opp for oss eurobonus kunder?

 

Det kan ha vært en Choron også, men jeg mener altså at det var røyket/brent paprika i den. Uansett, den var god.

 

I romjulen var det et slipp. Er ikke oppdatert per nå, men tror folk har dett billetter ca 1 uke fram i tid.

Noen som er oppdaterte på søk og tilgjengelighet ?

 

https://thepointsguy.com/news/swiss-first-class-united-miles/
Amerikanerne har også tilgang, så det kan være lurt å søke begge Veier.

 

Vi skal lande litt etter kl 10 på formiddagen i dag. Og har et godt døgn. Planen er å finne kofferter og bevege oss inn til kjente trakter ved Shinjuku for et enkelt biz hotell, sikkert med tilsvarende smal seng. Det skal handles og tittes litt også blir det vel noe å spise og kanskje en Ashai i kveld om vi er heldige. Formiddags flyet går mot Delhi fra Haneda, så litt søvn får vi kanskje før vi må finne Yamamote og monorail og forlate millionbyen. Men, i appen ligger det fire billetter med SAS C, sommer og høst dette året. Så det er mulig at byen og landet får litt mer besøk i løpet av året. Vi får se hva feriebudsjett og overtidstimer har å tilby når sommeren kommer.


Kofferten min sto igjen på FRA. Vi ble møtt i døren og fulgt gjennom et intrikat system av bånd og sjekkpunkter. Vår ferdige blå hjemmeside med QR koder ble godkjent og vi kommer relativt fort gjennom og til en komplisert koffert leting. Vi fly videre omtrent på samme tid som kofferten lander på NRT, men fra HND. Og blir kort i Dehli. Men det er en sjanse for at den rekker fram til BKK i tide, enten før vi flyr til Trat, ellers blir det uten bagasje fram til vi skal hjemover. Flybussen tok oss raskt til den store stasjonen. Hotellet ville vente litt med innsjekk og vi fant oss en liten kneipe som spesialiserer seg på tunge i forskjellige versjoner. Fin lunch det.

 

Tiden ut til HND på morgen blir plutselig litt knapp. Det er rart hvordan Shinjuku kan svelge deg og spytte deg ut litt mer sliten en tidlig lørdag morgen. Undertegnede har lagt igjen Pasmo kortet i Oslo og JR tar ikke vanlige kort som betaling. En elektrisk drosje sveiper oss derfor gjennom trafikken. En av de store klassiske Londondrosjene, i ny versjon.

På HND er det stappfullt. Lange køer strekker seg gjennom terminalen til de fleste av flyselskapene en lørdag morgen. Vi finner bagasje drop for ANA C og skriver ut boardingkort selv. Etter kort tid annonsere de ansatte etter kunder på DEL flighten og vi flyttes over til First innsjekk der PCR og pass blir studert nøye og lenge. India har gjenninført krav om PCR 72 timer før avreise fra noen høyrisk land. Disse ble tatt kort tid før avreise fra Oslo og resultatet lastet opp på passende nettside, som faktisk fungerer. Men sjekkes skal det. Tiden er knapp. Ved siden av oss bruker en storlubben tysker seg. Han skal til FRA i first og er sint fordi han må stille seg i den 50+ meter lange køen mot security. Vi som smiler blir fulgt bort til crew og diplomatkøen, og sammen med et crew med båre fra Tokyos brannvesen som skal hente en passasjer kommer vi oss helt fram til security. Der stopper det riktig nok. Et amerikansk diplomatpar som har med 3-4 bagger og poser hver, har tilsynelatende aldri fløyet før. De trenger begge to flere forsøk før de har fått kledd og lagt fra seg nok til at det bare piper litt i scanneren. Folk altså. Selvfølgelig blir det kaos med 10 brett for to personer på rullebåndene, så da blir det å vente på bagasjen mens de to surrer med lommebøker og smårusk i stedet for å fjerne skrammelet sitt. Uansett, vi er igjennom. Utreise kan vi gjøre på automat, som leser pass og tar bilde før vi tar turen forbi Suites Lounge og rett til gate 105 helt i enden av terminalen. Der starter boardring omtrent når vi kommer bort.


Nesten full kabin gjør at vi sitter på 7A og 8K, begge bak i hoved C kabinen som strekker seg fra A dørene ned til B. Bak meg er det et sete med crewrest som brukes hyppig. Begge setene er plassert mot vindu så de er private. ANA sitt gamle C produkt fungerer selv om det er et langt skritt ned fra The Room. På bakken blir vi forsinket fordi det tar til med transfer bagasje. Vi får derfor presentert menyer, og ansatte og det blir vann og vaskeklut, samt at drikke preferanser og måltids ønsker klargjøres i det som blir en time til på bakken før en 10 timers ferd vestover starter.