Etter flere uker landfast er det godt å lette litt på kroppen igjen. Denne gangen er Rio de Janeiro målet, og da det i sommer dukket opp F-billetter med Lufthansa som det gikk an å regne seg fram til at var et fornuftig kjøp (der er jeg veldig god), klinket jeg til. Posisjonering fra Dublin istedet for fra Oslo kuttet prisen kanskje med så mye som bortimot 20 000. Det skal likevel villig innrømmes at nervene var nokså frynsete en stund etterpå, men heldigvis finnes det god trøst i begrepet sunk kost. Dermed ble det SAS til Dublin på formiddagen i dag. Og denne gangen ble jeg spurt om å vise diamantkortet før jeg fikk litt trøstedrikke. Kortet ble gransket overraskende nøye, men deretter ble alt servert med et smil og et vennlig blikk.
Fem timers venting i Dublin er litt småfrustrerende, spesielt når det betyr at det kun blir en time og tyve minutter fra landing i Frankfurt til neste etappe til Rio. Kanskje jeg ikke engang rekker innom F-loungen? Gulp... Forøvrig et artig konsept i Dublin der man stoler på at de som bare skal kjøpe en flaske vann betaler ved å legge igjen en euro i en boks. Det virker som det bare er en lounge som er tilgjengelig, og den kan være litt vanskelig å finne ettersom inngangen er skjult mellom to av sikkerhetssjekkene. Jeg rotet rundt en stund nærmest på måfå, og befant meg plutselig i nærheten av terminal 2 før jeg fant ut at jeg måtte ta meg sammen og finne denne loungen før jeg ble sulten og tørst igjen. Og så viste det seg at den var 180-grader på andre siden av vannflaskene. Loungen er ganske fin, og delt i to separate områder. Matutvalget er nokså begrenset, men to-tre forskjellige wraps og et suppealternativ er jo bra det. Jeg forsøker å ikke gape over for mye, ettersom jeg fortsatt har et svakt håp om å rekke innom en lounge i Frankfurt før jeg skal bli bortskjemt på flyet. Men litt småtteri er innafor. Det beste med loungen er likevel at den er utstyrt med et skikkelig monster av en kaffetrakter. Etter litt forviklinger fikk jeg en bitteliten kopp macchiato. Og visstnok serveres det også både te andre forfriskninger. Og ja, jeg forsøkte også proseccoen, men fant ut at den ikke bidro til å løfte humøret tilstrekkelig til at det var nødvendig med flere glass for å ha det fint i loungen. Det hadde vært hyggelig å se ut på flyplassen, men en kreativ arkitekt har funnet ut at det er mye kulere å teipe igjen vinduene, og la fantasien skape vakre bilder av rumlingen fra flymotorene utenfor. Og nå er det bare 30 minutter igjen til ombordstigning (merker at jeg har lyst til å være litt gammeldags i dag - har til og med tatt på skjorte, mørk bukse og 17. mai sko)
Ja, helt alene. Takk - blir spennende å se om reise-vestover går bedre enn det pleier He, he... takk! Ikke lett for SAS Go å konkurrere med LH F. Tipper jeg ikke behøver å vise diamantkortet engang
Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg, men hvorfor denne routingen hvor du ender opp med å benytte potensiell FCT/FCL tid i Dublin istedet?
