Reisen mot 1 million eurobonuspoeng - En rundreise med SkyTeam i økonomi

Da kampanjen om 1 million EuroBonus-poeng ble lansert tilbake i oktober, visste jeg umiddelbart at dette måtte jeg prøve meg på. Etter noen søvnløse netter med planlegging var turen bestilt. Det krevde flere runder med kundeservice, men jeg fikk gjennom ruten til slutt. Vil også skryte litt av Mike på SAS sitt Kypros-kontor som er utrolig hyggelig og serviceinnstilt. Hvis noen av dere møter på ham, så er han en å stole på! Han håper også at Kypros-kontoret igjen skal få muligheten til å booke leg-for-leg og synes det er gøy å sette sammen de kreative rutene mange av oss kommer med.

For de aktive i forumet hadde jeg et lignende reisebrev tidligere i år:
11 flyvninger, 7 flyselskap og mange timer i økonomi – en Star Alliance rundreise til Australia. Tradisjonen tro holder jeg meg også denne gangen til økonomiklasse og håper å kunne bidra med noen tanker rundt SkyTeam sine produkter og fordelene for SAS Gull-medlemmer. Som student på budsjett har jeg en ambisjon om å bruke minst mulig penger samtidig som jeg skal oppleve mest mulig. En stor fordel med gullkortet er at jeg sparer mye penger på mat og håper å få tatt de fleste måltidene på flyvningene og flyplassene.

Tidspunktet for kampanjen passet meg godt fordi jeg leverte min siste eksamen før jul den 8. november. I tillegg til det hadde jeg allerede booket en solotur til Bali, der jeg skulle være i 12 dager. Bali ble til backpacking i Asia, og jeg fikk sneket inn en tur til New York og Mexico helgen før Asia, og en siste tur til Palma i desember for å prøve Tarom og Air Europa.

Allerede før turen kansellerte Kenya Airways sine tirsdagsavganger mellom BKK og CAN, noe som skapte litt hodebry. Jeg fikk byttet flyvningen til morgenflyet fra Bangkok den 18. november, og kunne derfor komme meg videre til Guangzhou samme dag. Flaks for meg innførte Kina visumfrihet for norske passholdere, noe som gjorde at jeg slapp unna en eventuell visumsøknad.


Som oversikten viser så har jeg allerede flydd de fleste flyvningene, men jeg har skrevet en del underveis og tatt noen bilder. Har ikke hatt med PC på reisen, så var litt vanskelig å oppdatere live. Kommer til å legge ut innlegg over den neste uken og håper at reisebrevet kan gi glede til tilbake forumet som har gjort reisen mulig

 

Del 1 av reisen ser slik ut og her blir det ingen overnattinger på hotell

 

KLM CPH-AMS
På forhånd fikk jeg ikke mulighet til å velge sete på KLM sine flyvninger, og kundeservice skulle ha betalt for nødutgang. Jeg fikk sjekket inn i appen dagen før og kunne gå rett i CPH Fast Track. Jeg stakk innom et tomt transfersenter på CPH og spurte om det var mulig å bli flyttet til nødutgang – det var ikke noe problem. Jeg rakk en liten frokost og en americano i SAS-loungen før avgang fra gate A7, der prioritert ombordstigning ble godt gjennomført.

Denne flyvningen var en utrolig hyggelig start på min lange reise mot 1 million EuroBonus-poeng. Kapteinen, en utrolig glad og engasjert mann, kom ut av cockpiten og holdt en litt lengre briefing om dagens flyvning. Han kunne fortelle at av de 148 passasjerene om bord hadde 120 av oss connecting flights til alle verdens kontinenter. Han markerte også at en passasjer hadde bursdag, og ønsket å takke vedkommende på vegne av KLM for å feire dagen med dem. (Fløy med SAS på min bursdag i år, men de glemte gratulasjonen!)
Under take-off ventet Singapore Airlines bak oss, et av de få selskapene i Star Alliance jeg ikke har flydd med. Flyvningen på litt over en time gikk raskt. Det ble servert en ostesandwich, som jeg sparte til senere, i tillegg til gratis drikkevarer som brus, øl og kaffe. De tilbyr også Wi-Fi, og med gratispakken kan du tekste fritt i løpet av flyvningen. Vi landet på tiden, og 1/15 partnere var dermed sjekket av listen.

 

KLM AMS-LHR
Smidig passkontroll i Amsterdam, og turen gikk rett til Crown Lounge nr. 52 (non-Schengen). Dette er en stor og flott lounge med fint interiør og mange sitteplasser. I tillegg til barista, to barer og en buffet var det muligheter for dusj og soverom. Jeg hadde litt arbeid å få unna, så jeg startet med å sitte i en bås, men flyttet meg etter hvert til SkyBar, der man kan drive med flyspotting.


I løpet av det to timer lange oppholdet prøvde jeg en pai/quiche og en vaniljepanna cotta sammen med dagens andre americano. Flyet til London gikk fra gate D6, som var en bussgate. Prioritert ombordstigning var litt rotete, men jeg kom meg inn på bussen som tok oss til en KLM Cityhopper. Kapteinen meldte at flyvningen ville ta cirka 45 minutter, og vi tok av på tiden fra en tåkete og litt våt Schiphol.

Flyvningen var uten de store begivenhetene. Vi fikk utdelt en flaske vann og noen kjeks, og vi ankom LHR som planlagt. Benplassen på nødutgangen på dette litt mindre flyet var heller ikke noe å klage på.

 

Virgin Atlantic LHR - JFK
Jeg er ingen stor fan av Heathrow, og heller ikke denne gangen ble jeg noe mer glad i flyplassen. Jeg ankom T4 og måtte komme meg over til T3. Her visste jeg at jeg ikke hadde tilgang til Virgin Clubhouse, men jeg gjorde et forsøk likevel – uten hell. Jeg ble sendt videre til Club Aspire, som flere her inne har nevnt tidligere som lite imponerende. Trangt, mye støy, og et begrenset utvalg av mat og drikke oppsummerer opplevelsen.

Flyet til JFK var opprinnelig ganske tomt, men etter at en annen avgang ble kansellert, ble de fleste passasjerene flyttet over til vårt fly. Jeg fikk nødutgang (midtgang) også denne gangen og hadde store forhåpninger om å sove mye for å være klar til en natt i NYC. Den planen røk fort, da han som delte treer-raden med meg var en litt spesiell type. Han hadde pakket all håndbagasjen sin i handleposer, luktet røyk, og snakket med seg selv store deler av flyvningen. Midtsetet mellom oss ble også fylt med seks ulike flasker med usikkert innhold, samt en pose stappfull av medisiner. Jeg fikk sett hele sesong 2 av The Diplomat, men søvn ble det ikke.

Servicen om bord var veldig god. Vi fikk en drikkerunde rett etter take-off, deretter mat og drikke, før en avslutningsrunde med mer drikke etter måltidet. Hovedretten ble kylling og potet, og gjennom natten kom de med vann og juice. Cirka 1,5 time før landing ble det servert en ny runde mat, som besto av en scone, sandwich, syltetøy og sjokolade.

 

New York
Vi landet i New York rundt kl. 22:30, omtrent 30 minutter før oppsatt rutetid. Jeg hadde som vanlig sendt inn informasjon via Mobile Passport Control-appen, noe som gjorde passkontrollen rask. Til min overraskelse fikk jeg også et stempel i passet, noe jeg ikke har fått på flere år ved innreise til USA.

Jeg hadde ikke booket hotell for natten, da planen var å tilbringe noen timer i byen. Jeg hadde sikret meg en billett til et show på Comedy Cellar med start kl. 00:55. Jeg rakk frem med cirka ti minutter til overs og fikk mitt eget bord litt i bakgrunnen – helt perfekt for en som nesten hadde døgnet. Showet var utrolig morsomt og drøyere enn jeg hadde forventet, kanskje fordi det er mobilforbud der... Temaer som valget, abort, selvmord og sex gikk igjen, og komikerne spilte mye på publikum, særlig de som satt helt foran.

Da showet var ferdig rundt kl. 03:00, tok jeg subwayen tilbake til JFK. Jeg kjempet hardt for å ikke sovne mens jeg ventet på å komme frem til flyplassen.

 

Delta JFK-DFW
På JFK gjorde jeg et nytt forsøk på å få tilgang til Virgin Clubhouse, som åpner kl. 05:00. Ifølge nettsiden deres skulle jeg ha adgang som Elite+-medlem med internasjonal booking via Delta eller Virgin. Dessverre var jeg ikke kvalifisert, da min internasjonale strekning, DFW-MEX, gikk med Aeromexico.

Jeg måtte derfor nøye meg med Delta SkyClub ved B-gatene. Etter litt om og men slapp jeg inn der, hvor jeg startet med en dusj og litt frokost. Jeg sovnet også i en stol i rundt tre kvarter før jeg spaserte til gaten for boarding. Fra loungen kunne jeg også se Virgin Atlantic flyet jeg kom med kvelden før starte sin retur mot London i vakker soloppgang


Jeg hadde sett på TikTok at Delta-piloter deler ut «trading cards», så jeg bestemte meg for å prøve lykken. Da jeg spurte om dette ved boarding, ble jeg bedt om å stikke hodet inn i cockpiten. Der møtte jeg to glade piloter som ga meg tre kort (bilder kommer senere) og syntes reisen min hørtes spennende ut. Resten av flyvningen sov jeg nesten hele veien, men jeg vet at det var minst én runde med drikkevognen. Selv om jeg satt på nødutgang, føltes det ikke som det fordi plassen var noe trangere enn forventet

 

AeroMexico DFW-MEX
Jeg hadde bare 1,5 time mellom flyvningene i Dallas, men rakk likevel en kjapp tur innom Delta SkyClub. Loungen var enkel med greie toalettfasiliteter og et OK utvalg av mat. Jeg spiste litt kylling, en cookie og drakk en Dr Pepper før jeg tok SkyTrain til riktig terminal. Ved gaten fikk jeg printet nytt boardingkort, men det viste feil sone, noe som ble rettet opp av personalet ved boarding.

Flyet virket nytt, og alle setene hadde IFE som kunne kobles til Bluetooth. På denne korte flyvningen fikk vi servert drikke og en pose nøtter. Nødutgangssetet jeg hadde sikret meg gratis online hadde god benplass og flyvningen gikk som planlagt.

 

Air France MEX-CDG
Jeg landet i Mexico City og tok metrobussen inn mot byen. Jeg hadde noen timer å slå ihjel, så jeg besøkte Centro Histórico, der jeg gikk rundt, så meg om, og besøkte en kirke før jeg dro tilbake til flyplassen.

Aeromexico-loungen lå i en annen terminal enn Air France-flyet mitt, så planen om å besøke den måtte skrinlegges etter et tappert forsøk om å komme meg inn i den terminalen først. Air France benyttet en kontraktlounge i terminalen jeg skulle fly fra. Denne loungen var helt grei, med à la carte-mat og drikke, men var totalt sett ganske kjedelig.

Boarding til CDG-flyet var kaotisk, med ny sikkerhetskontroll ved gaten som skapte lange køer. Jeg hadde sete 31L, som jeg vil tørre å påstå er det beste setet i økonomiklasse på dette flyet. Det hadde solid benplass uten å være rett ved toalettene, og jeg hadde fått det booket gratis via Air France kundeservice på forhånd.

Middagen om bord var en pastarett som var helt grei, og jeg sovnet kort tid etter. Fire timer før landing våknet jeg og gikk bak i flyet, der de hadde satt frem snacks og drikke. Jeg prøvde baguetten, som var helt standard, men et fint tilbud. Frokosten før landing besto av en matboks med et varmt ostesmørbrød.

 

SAS CDG-CPH
Jeg hadde cirka fire timer på Charles de Gaulle og hadde sett frem til denne mellomlandingen, da jeg ville teste saunaen i Air France-loungen på terminal 2L.

Det jeg ikke var klar over, var at CDG ikke tillater adgang til andre gater enn den du faktisk skal fly fra. Siden jeg skulle videre med SAS, ble jeg tvunget over til 2B, der SAS flyr fra og ingen lounge tilbys (dette har blitt endret etter at jeg var der og SAS har inngått avtale med en kontraktslounge). Jeg endte derfor opp med en burger på Carl’s Jr. før flyet gikk videre. Prioritert boarding ble håndhevet, og jeg sov mesteparten av denne ganske standard flyvningen med SAS en søndagskveld.

 

Del 2: Asia
Asiadelen er den lengste delen av reisen og inkluderer disse flyningene

 

Turkish Airlines CPH-IST-DPS

Selv om hovedfokuset på reisebrevet er SkyTeam, så tar jeg med reisen til Bali. Etter jobb i København tok jeg metroen fra Kongens Nytorv, som var pyntet til jul.

På metroen kom denne bekymrende TikTok'en opp:


Heldigvis ingen tegn på at mine flyvninger skulle være påvirket
Innsjekkingen gikk raskt, og jeg fikk sikret nødutgang for flyvningen til Istanbul. For langdistansestrekningen til Bali var det imidlertid ikke mulig å endre setet. I sikkerhetskontrollen viste billetten at jeg hadde Fast Track, men systemet avviste den. De ansatte sjekket detaljene manuelt og slapp meg heldigvis gjennom – veldig deilig da det var mer enn 30 minutters kø i den vanlige linjen.

Turkish Airlines bruker Eventyr Lounge etter allianseskiftet, en lounge som ligger etter passkontrollen. Fordelen med denne loungen er at man slipper å medregne tid til passkontrollen, men ulempen er at matutvalget er ganske begrenset. Jeg fant imidlertid nok å spise og drikke, og det var rikelig med sitteplass.


På flyvningen til Istanbul fikk vi valget mellom pasta og kjøttboller, og jeg gikk for kjøttbollene. Turkish Airlines har ganske store IFE-skjermer i økonomiklasse, kanskje på nivå med SAS Plus? Jeg brukte mesteparten av flytiden på å slappe av og se film. Flyet landet i Istanbul på tiden, og jeg gikk direkte til Turkish Miles&Smiles-loungen.


Loungen i Istanbul er imponerende, men føltes mindre enn jeg husket fra tidligere besøk på den gamle flyplassen. Muligens gir den et bedre inntrykk på dagtid, når flere av matbodene er åpne. Denne kvelden var utvalget begrenset, men det ble litt pizza og toast før jeg gikk videre til gaten.


Langdistansestrekningen til Bali tok cirka 12,5 timer. Ombord var det separate køer for gull-/business-passasjerer og økonomiklasse, som gjorde boarding veldig effektiv. Jeg hadde blitt tildelt seterad 26K, bakerste rad i fremste kabin. Dette setet hadde toalettene rett bak, men til min lettelse kunne seteryggen lenes helt tilbake. Vindussetet ga meg en mulighet til å ligge komfortabelt og jeg sov omtrent 8–9 timer på denne flyvningen.

Maten var en positiv opplevelse. Ved boarding ble menyer utdelt, og jeg valgte kyllingburger til middag – et av de mest saftige måltidene jeg har hatt ombord på et fly. Til frokost fikk vi en varmrett som var overraskende god, selv om tilbehøret ikke imponerte like mye.


Ved ankomst på Bali hadde jeg allerede fikset e-visum og tolldeklarasjon på forhånd, noe som sparte meg mye tid. De elektroniske passkontrollene gikk raskt, og bagasjen min var allerede på båndet innen 15 minutter etter landing. Tollen var også effektiv med QR-koden jeg hadde forhåndsregistrert. Utenfor møtte jeg de vanlige mengdene sjåfører som tilbydde skyss, men jeg fant Grab sitt pick-up point og bestilte en bil til hotellet.

 

Garuda Indonesia DPS-ICN
Etter å ha sjekket ut fra hotellet valgte jeg å dra tidlig til flyplassen. Garuda kunne imidlertid ikke sjekke meg inn før tre timer før avgang, så jeg endte opp med å booke meg inn på Hilton Garden Inn ved flyplassen for noen timer med søvn da jeg ikke var i toppform denne dagen. Da innsjekk åpnet, fikk jeg boardingkort helt frem til Bangkok, og jeg tok en rask tur innom loungen på DPS før avreise.

Loungen var varm, med et greit utvalg av mat og drikke, men ikke noe man trenger ekstra tid for å oppleve.

Ombord i Garuda-flyet, som skulle ta meg til Seoul, fikk jeg et sete med ekstra benplass og sovnet allerede før takeoff.

Flyvningen gikk gjennom natten, og det ble servert en enkel bolle etter avgang, mens frokosten kom like før landing.

Jeg sov stort sett hele veien og merket lite til servicen, men utvalget av filmer på IFE var overraskende bra.

 

Korean Air ICN-SGN
Fremme i Seoul vurderte jeg om jeg skulle prøve å ta en tur til byen eller bli på flyplassen. Sist gang jeg prøvde dette, ga jeg opp på grunn av tidsklemma, men denne gangen valgte jeg å prøve igjen. Jeg kjøpte billetter til AREX Express (rabatt med SAS Mastercard!) og kom meg raskt frem til Seoul Station. Der gikk jeg rundt i området og utforsket litt før jeg tok toget tilbake etter et par timer.

Vel tilbake på Incheon Airport gikk jeg rett til premium check in for å få skrevet ut boardingkort med ny logo

Korean Air-loungen hadde et relaxation-område der jeg fikk sovet i to timer og også mulighet til å ta en dusj.

Flyvningen til Ho Chi Minh var på litt under seks timer, og som vanlig sov jeg gjennom det meste. Kabinen på flyet var noe slitt, og IFE-utvalget var det dårligste så langt på reisen.

Til tross for dette var servicen god, og det ble servert både drikke og et måltid underveis. Kabinsjefen kom personlig og takket meg for å være en lojal SkyTeam-kunde – en hyggelig gest, selv om jeg var halvt i søvne.

 

Vietnam Airlines SGN-BKK
Jeg landet i Ho Chi Minh rundt midnatt og hadde neste flyvning kl. 08:40 morgenen etter. Jeg hadde derfor booket meg inn på et M Village Cuu Long, like ved flyplassen, for bare 205 NOK for natten. Passkontrollen tok rundt 45 minutter, og hotellet var overraskende bra til prisen. Rent, ryddig og stilig – jeg fikk lagt meg i to-tiden og sov til alarmen ringte kl. 06:20.


På Tan Son Nhat Airport gikk det greit å komme gjennom immigrasjon og sikkerhetskontroll, selv om det var kø. I Vietnam Airlines-loungen rakk jeg en rask frokost før flyet til Bangkok. Flyvningen tok 1,5 time, og det ble servert en liten frokost og drikke underveis. Flyet var gammelt og uten IFE, men Wi-Fi-streaming var tilgjengelig.

 

Kenya Airways BKK-CAN
Etter å ha landet med Vietnam Airlines i Bangkok hadde jeg cirka fem timer til neste flyvning. Jeg gikk direkte mot transfersenteret og ble sluppet gjennom sikkerhetskontrollen. Da jeg kom frem til transfersenteret, viste det seg at det ikke åpnet før om 1,5 time. I stedet gikk jeg til Air France-loungen, forklarte situasjonen, viste bookingen min og gullkortet. Personalet tok noen telefoner og ga meg tillatelse til å vente i loungen frem til innsjekk åpnet på transfersenteret.

Loungen tilbød også muligheten for en dusj, som jeg benyttet meg av. Dusjrommet var derimot ganske dystert – et tomt rom med svarte vegger og ingen vifte for å fjerne dampen. Heldigvis var det varmt vann, så det fungerte greit nok.

Matutvalget i loungen var veldig bra, med både varmretter og desserter. De hadde tre ulike typer is, og jeg måtte selvsagt ta en smakstest. Favoritten ble vanilje! Etter noen timer i loungen åpnet transfersenteret, og jeg fikk sjekket inn uten problemer.

Ved gaten møtte jeg en annen nordmann som også var ute på tur. Jeg hørte at hun snakket norsk i telefonen, og hun så passet mitt, så det ble naturlig å slå av en prat. Hun var på samme type reise som meg og det virket som om hun også hadde kost seg på veien mot millionen. Etter en hyggelig samtale om fly og poeng, var det tid for boarding.

Denne flyvningen var en såkalt 5th freedom flyvning operert av Kenya Airways. Flyet kom fra Nairobi med passasjerer som enten gikk av i Bangkok eller skulle videre til Guangzhou. Passasjerene som skulle videre til Guangzhou hadde ventet inne i flyet i omtrent én time, noe som gjorde luftkvaliteten i kabinen litt tung da vi andre gikk om bord. Heldigvis hadde jeg en hel rad for meg selv

Etter avgang ble det delt ut varme kluter. Deretter ble det servert en enkel lunsj bestående av en kyllingpai og en muffins, sammen med drikke. Filmutvalget på IFE var overraskende bra, og jeg brukte flytiden på å se en film. Kabinen hadde et gammeldags preg, og benplassen var ganske standard, men det fungerte fint for denne korte flyvningen.

Dette var også den første flyvningen på reisen min som var betalt med kroner og poengene var på konto etter 4 dager

 

Guangzhou
Etter ankomst i Guangzhou gikk passkontrollen relativt raskt, og jeg fikk 15 dagers visumfri innreise uten problem. Jeg hadde lastet ned både Alipay og WeChat på forhånd, så jeg kunne enkelt bestille en DiDi (Kinas versjon av Uber) inn til hotellet mitt, Hampton Inn by Hilton Tianhe Sport Center.

Hotellet kostet 1600 NOK for to netter, inkludert frokost. Det var rent, ryddig, og romslig – veldig fornøyd med valget!

Tirsdagen hadde jeg for første gang siden Bali en dag uten noen flyvninger. Jeg tilbrakte tiden i Tianhe-området, der jeg bodde, før jeg utforsket Beijing Pedestrian Street.

På kvelden hadde jeg unnet meg en bedre middag og booket på Caffe Mondo i 72. etasje på Four Seasons Guangzhou. Middagen var en italiensk buffet, med retter som pizza, pasta laget på bestilling, og ulike kjøttretter. Desserten inkluderte panna cotta, tiramisu, og is. Utsikten over byen og Canton Tower var spektakulær, og servicen var topp. Totalprisen for middagen med fri flyt av vin og annen drikke endte på 1000 NOK.

Etterpå gikk jeg en tur langs elven, men regnet gjorde at jeg returnerte til hotellet etter hvert.

 

China Eastern CAN-PKX-KUL
Jeg startet morgenen med innsjekk hos China Eastern og fikk nødutgangsseter på begge flyvningene. Jeg fikk også et «premium passenger»-boardingkort som ga meg tilgang til fast track i sikkerhetskontrollen. Før avgang besøkte jeg China Easterns egen lounge i Guangzhou. Loungen var helt grei – ikke noe minneverdig, men et greit sted å vente.

Flyet fra Guangzhou til Beijing ble forsinket på bakken med rundt 40 minutter, noe som gjorde meg litt nervøs siden jeg kun hadde 1 time og 45 minutter mellom flyvningene i Beijing. På flyvningen ble det servert en enkel matrett og servicen var grei.

Etter landing fikk kabinpersonalet beskjed fra ground crew om å hjelpe meg ut av flyet raskt, og en representant fra China Eastern møtte meg ved gaten. Hun fulgte meg til transittområdet, noe som var fint selv om hun gikk litt sakte. Passkontrollen var heldigvis tom, og jeg var ved gaten for min neste flyvning med ti minutter til overs før boarding.

Flyvningen fra Beijing til Kuala Lumpur var på 6,5 timer. Flyet manglet IFE, men heldigvis hadde jeg med meg en fullt ladet telefon og fikk sett filmer på mobilen. Det var også USB-porter for lading. Maten om bord var kyllingkjøttboller med ris, og den var overraskende god. Setene minnet litt om SAS sine seter, og turen gikk greit, selv om flyet føltes litt gammelt.

Ved ankomst i Kuala Lumpur var det ingen kø i passkontrollen. Selv om nordmenn skal bruke e-gates, valgte jeg å gå til en manuell skranke for å få et stempel i passet

 

Xiamen Airlines KUL-XMN
Jeg overnattet på Hilton Garden Inn Kuala Lumpur - North , som hadde en bra utsikt over Twin Towers. Rommet bar preg av å ha sett sine bedre dager, men til prisen på 400 NOK for én natt var det verdt det.

Etter utsjekk brukte jeg morgenen til å utforske sentrum. Jeg stoppet for frokost og tok deretter kollektivtransport tilbake til flyplassen. Billetten var bare 15 kroner billigere enn Grab-turen jeg hadde tatt kvelden før...

Ved innsjekk ble det en del trykking på maskinen. Den ansatte som hjalp meg, stusset over alle mellomlandingene mine. Jeg forklarte hvorfor, og han syntes det var så fascinerende at han måtte vise kollegaene sine. Han ordnet et sete på første rad i økonomiklasse for meg, med bedre benplass, og jeg fikk også et loungekort til Plaza Premium Lounge. Ingen bilder fra loungen denne gangen, men det var et helt greit sted å tilbringe en time.

Både ved ankomst og avgang på KUL måtte jeg innom satellittterminalen, som man blir busset frem og tilbake til. Her er det en inngang og kø for å ta bussen som business- eller first-class, men jeg fikk også lov som Sky Priority-passasjer i økonomiklasse. Denne køen har sitt eget venteområde med kaffe og vann, samt veldig komfortable VIP-busser. Dette er absolutt verdt å sjekke ut for de av dere som skal innom KUL.

Som flere andre har opplevd før meg, ventet det vann, pute og pledd i setet mitt som en anerkjennelse av statusen min. Jeg la også merke til at et par andre seter hadde fått dette. Dette fikk jeg også fra Shenzhen Airlines i mitt forrige reisebrev, og det er alltid en hyggelig detalj.

Flyet hadde hverken IFE eller strøm, noe jeg var forberedt på. Heldigvis hadde jeg klargjort noen filmer på min gamle iPad Air, så tiden gikk ganske raskt. Servicen om bord var god. Først fikk vi servert nøtter, og deretter kom varmmaten, hvor valget sto mellom nudler med sjømat eller ris og kylling. Jeg gikk for sistnevnte, og det var et greit måltid. Etterpå var det en ny runde med drikke.

Underveis fikk vi en av de flotteste solnedgangene jeg noen gang har sett. Et dårlig bilde kan ikke yte rettferdighet til hvor vakkert det faktisk var. Jeg ble sittende og kikke ut av vinduet i 10–15 minutter før vi landet. Vi ankom Xiamen litt før tiden, og jeg kom raskt gjennom passkontrollen og videre til dagens hotell.

 

Xiamen Airlines XMN-TPE
Jeg bodde på Hampton by Hilton Xiamen Hubin South Road, et ganske moderne hotell. Kvelden før avreise gikk jeg kun litt rundt i nabolaget og spiste middag før jeg la meg tidlig. Neste morgen tok jeg en DiDi til flyplassen, og ved innsjekk fikk jeg sikret meg nødutgang. Xiamen har sin egen lounge som lå rett ved bussgaten jeg skulle boarde fra. Loungen hadde et greit utvalg av frokostretter og sitteplasser, og jeg rakk å bruke en knapp time her før vi ble busset ut til flyet.

Da jeg kom om bord, lå det nok en gang pute, vann og pledd klart i setet. Flyvningen til Taipei tok rundt 1,5 time, og vi fikk utdelt en liten boks med mat. Denne inkluderte en bolle med fyll som dessverre ikke var særlig god, samt noe snacks. Så vidt jeg fikk med meg, var vann den eneste drikken som ble servert underveis.

Flyet landet på TPE som planlagt, og jeg kom raskt gjennom passkontrollen uten noen problemer. Hvis man har en mellomlanding på mindre enn 24 timer er det mulig å bestille gratis metrobilletter gjennom flyplassen som et tiltak for turister å kikke litt rundt.

Jeg hadde booket meg inn på Novotel TPE Airport, som tilbyr en ganske god rabatt hvis man flyr med China Airlines – noe jeg skulle dagen etterpå. Jeg tok metroen fra flyplassen til hotellet og var fremme rundt kl. 11. Da jeg ankom, fikk jeg beskjed om at rommet ikke ville være klart før nærmere kl. 13. Jeg spurte om det var mulig å bruke bassengområdet for å vente, noe som ikke var noe problem.

Jeg benyttet tiden på en liten treningsøkt, en tur i saunaen og bading, før jeg fikk sjekket inn rundt kl. 13:30. Etterpå var jeg klar for å ha en litt rolig dag, så jeg tok turen til Mitsui Outlet Park for å spise og kikke litt rundt. Jeg brukte noen timer her før jeg dro tilbake til hotellet. Vel fremme bestilte jeg middag via room service og brukte kvelden på å slappe av. Hotellet var riktignok litt slitt, men servicen var svært god.