Thai åpnet slusene midt i februar og det var ledig i F på LHR-BKK over en lav sko frem til påske. Fikk enkelt booket om opprinnelig reise og selv etter vi hadde fått billettene var det to ledige i F. Basert på klientellet om bord var det 2 som var betalende, mens 6 av oss så ut som bonusreisende.
Fremme i loungen var det sjekk av boardingkort og vi ble deretter geleidet til venstre inn i F-delen. Her møter man først en bar på venstre side. Deretter er det en 6-8 bord for de som ønsker å spise. Videre inn er det en hel del sitteplasser, i tillegg er det to private avlukker for ekstra fred og ro. Loungen byr også på dusjfasiliteter. Vi var blant de første som kom denne morgenen og satte oss ned for å ta en matbit ettersom vi sov over frokosten ombord. Til sammenligning med LH F-lounge har Thai en langt mer omfattende meny. De har et utvalg som serveres gjennom hele dagen, samt en dedikert frokost- og lunsj/middagsmeny. Drikkemenyen har også alt man trenger for å ha det fint mellom flightene. Porsjonene er forholdsvis små, men det setter jeg i grunn stor pris på da det gjør at man kan prøve flere ting fra menyen uten å bli stappmett. Til frokost gikk jeg for steam buns med reker, rekeshumai, patongo og is. Alt smakte tipp topp. Utover måltidet strømmet det til med folk og de fleste bordene var i bruk, det føltes dog ikke trangt og overbefolket. Servicen var upåklagelig hele tiden.
Takk for titten så langt. Har du booket noen sjåfør i Kambodsja? Hvilket selskap har du i tilfelle brukt?
Har ikke booket sjåfør. Kjenner ikke til at det er en greie, men får sjekke ut hva som er hensiktsmessig. Vi har i grunn kun behov for t/r flyplassen og t/r Angkor Wat en dag.
Etter frokost satte vi kursen mot Novotel-hotellet som ligger på flyplassområdet. Personalet i gaten forklarte oss veien og sa at vi skulle henvende oss i Novotel-skranken ved utgang fire. Immigrasjonen gikk fort og uten kø. Med norsk pass får man stempel i passet uten noe mer om og men. Som forklart var det bare å henvende seg i Novotel-skranken ved utgang 4. Til tross for at det er kortere å gå enn å kjøre insisterte hun i skranken å ordne oss en shuttle. Så en gammel WOW-masking på BKK. Ser ut som halen er malt til VietJet. Fremme på Novotel ble vi geleidet til resepsjonen som henvendte oss til 2. etasje, hvor bassengområdet er, for å ordne med formalitetene. Dagspasset koster 800 THN (250,-kr) per pers og gir adgang til bassengområdet, solsenger, treningssenter, garderober og håndklær. Vi ankom relativt tidlig og var nesten alene i starten. Da klokken nærmet seg lunsj kom det flere gjester, men det var langt fra fullt. Treningssenteret var meget godt utstyrt og har alle de nødvendige fasilitetene. Midt på dagen begynte det å bli tid for mer mat og vi bestilte mat fra baren ved bassenget. De har en lang liste med retter til en hyggelig pris, selv om det er et flyplasshotell. Jeg gikk for en Tom Kha Gai-suppe, mens sjefen valgte stekt ris. Det tok ikke lange tiden før maten stod på bordet og det smakte også meget bra. Ytterligere noen timer passerte og det var på tide å dra tilbake til flyplassen for å spise litt før avgangen til Hanoi. Det gikk veldig radig gjennom både sikkerhets- og passkontroll og det gikk ikke mer enn 15 minutter fra vi deo fra Novotel til vi satt i loungen igjen. Om man går gjennom fast track på BKK har de en ganske praktisk adgang til loungen hvor man kommer rett til rulletrappen som leder ned i resepsjonen. Vi viste frem F-boardingkortene fra forrige flight og ble pelt til høyre inn til F-delen. Modell av en A380 i ingangen til Thai-loungen Vel fremme ble vi ønsket velkommen tilbake, til tross for at det tilsynelatende var andre ansatte der nå. Det var også ganske folketomt i 3-4-tiden på ettermiddagen. Kun oss to og en annen reisende var å se. Ettersom klokken var passert 11 med god margin kunne man bestille fra lunsj- og middagsmenyen og det ble scampi i rød karri og en skål med biff-curry denne gangen. Begge deler smakte fortreffelig. Som dessert ble det makroner, også disse var meget gode. Nå banner jeg kanskje i kirken, men jeg tar serveringen i Thai sin F-lounge over LH sin hver dag i uken. Tørkehåndklær på toalettene. Flyvningen til HAN er av det enkle slaget. En 1:40 kort flight med en A320 fra det som var Thai Smile, med Euro-biz. Ingen høye forventninger til denne og det endte heller ikke opp som noen minnerik tur. Crew var på tilbudssiden og spurte om vi ville ha fisk eller lam til mat, vi gikk for hver vår. Ikke lenge etter vi var i liften kom maten på bordet og det smakte for såvidt bra, men vi var ikke særlig sultne etter mat på loungen like før avgang. I setet var det ved boarding både pute og teppe for å bedre komforten. De har også satt i et bord i midtsetet. SAS-flyet parkert i bakgrunnen.
Formålet med Hanoi er en tur til Ha Long Bay. Vi booket et 1-nattscruice via Get Your Guide som inkluderte transport t/r hotellet i Hanoi, fire måltider ombord og aktiviteter som kajakkpadling, vårrullkurs, grottetur, vietnamesisk yoga og blekksprutfiske. Transporten var på tiden og det som i bookingen var referert til som limousinbuss var faktisk en buss av meget bra standard. Turen fra Hanoi til Ha Long Bay er på ca 2,5 timer og da stopper man på veien på et turistkjøpesenter med en hel del overprisede souvenirer og diverse. De skylder på at sjåføren trenger pause, men dette kunne de spart seg for. Ellers var bussen og kjøringen mer enn behagelig. Fremme ved innsjekk var det et lite organisert kaos med for mange mennesker på et lite sted. Båten vi skulle ut på hadde ikke mer enn 20-30 lugarer, men med folk, bagasje og ingen ordentlig og tydelig ‘innsjekk’ var det bare å vente til ting skjedde. Vietnameserne er veldig serviceinnstilte og mannskapet kommer i fullt firsprang om de ser noen som prøver å trille sin egen koffert ombord. Vi måtte først ta en liten skyssbåt ut til selve ‘cruiset’. En tur som varte i ca 45 minutter. Det var dessverre disig denne mars-dagen og ikke helt den utsikten man hadde håpet på. Fra bekjente hadde jeg fått høre at cruice i Ha Long Bay var et overfylt kaos med skip og båter med turister, men jeg var veldig positivt overrasket over hvor lite annen trafikk det var å se de 24 timene vi var der ute, til tross for at det var fredag til lørdag. Varme håndklær ved ankomst. Ombord på moderskipet var lugarene som man kunne se på bildene ved booking. Egen balkong, god og stor seng og et veldig stort bad. Ved ankomst var det også lunsjbuffé i spisesalen. Maten var terningkast fire. Det meste var bra, men det var ingen uforglemmelig lunsj. All mat var inkludert i billetten, mens drikkevarer måtte betales for i tillegg. Under lunsjen kom sjefen for selskapet som drev opplegget og skulle si noen ord. Med all innlevelse og entusiasme i verden beskrev han stolt opp og ned om båten vi var på og hele programmet etc. Det ble litt i meste laget for min smak og han kunne heller ha henvist til programmet som var i print på alle lugarene. Han var litt sitt eget sentrum og tok en del plass på turen som kunne vært unngått. Tanken var nok å yte god service, men det ble litt for mye av det gode. Etter lunsj var det kajakkpadling. For så vidt en grei aktivitet. Det er ikke første gangen, men i nye og definitivt flotte omgivelser gir det nye input. Før middag var det lurs i å lage vårruller på toppdekket. Dette var en artig greie og vårruller er visstnok veldig enkelt å lage. Middagen var en set-meny med variert innhold. Rettene var bra presentert, men manglet prikken over i’en. Før og etter middagen var sjefen sjøl igjen i rampelyset. Før maten danset crew’ett med sjefen sjøl i front en egenkomponert dans til en gammel Usher-låt. Det hele var veldig fart og jeg fikk flashback til ungdomsskolen da vi skulle lage vår egen dans. Etter maten var det lagt opp til karaoke og dans, og igjen var sjefen sjøl i front og tok dem første sangen på karaokeanlegget. Det endte selvfølgelig opp med en sosial gisselsituasjon for en stakkars franskmann etterpå da sjefen gikk rundt og prøvde å få noen til å være nestemann. Jeg tok i stedet turen ut og ble med på et noe usuksessfult blekksprutfiske. Morgenen etter startet med en form for yoga. Dere kan jo gjette hvem som holdt kurset og viste frem sine kunster innenfor dette feltet også. Ja, sjefen sjøl. Videre bar det avsted til en grotte på en av øyene i bukten før vi ble servert lunsj på båten før vi dro tilbake til fastlandet. Alt i alt en fin opplevelse. Litt kulturkrasj med det som ble markedsført som et 5-stjernerscruise og det som faktisk ble levert, men det er nå slik det er. Til en pris på 2,000kr per hode, inkludert transport t/r hadde jeg forventet noe mer og jeg tror ikke man går glipp av så mye om man velger noen av de som er en del rimeligere. Kanskje lugarene er noe enklere, men det er uansett lite tid på rommet gitt programmet som er lagt opp.
Høres omtrent ut som vår opplevelse av cruiset i fjor. Men sjefen sjøl av en liten blomst som ikke tok så mye plass
Strålende så langt! Fikk dere BKK-HAN med Thai Smile som bonusbilletter? Jeg prøver å få BKK-PEN-BKK med Thai Smile som bonusbilletter .
Thai Smile er historie og nå en intigrert del av Thai Airways. Flyvningene med A320 har nå kun økonomi og premium økonomi, derfor kun tilgjengelig for oss EB-kunder i økonomi (X). Da jeg booket BKK-HAN var det som nå er premium økonomi markedsført som business og dermed booket som klasse I. Jeg opplever at det generelt er god tilgjengelighet med TG intra-Asia, men kun i X ref øko/prem.øko ovenfor. Har lest at TG ser på muligheten for å sette inn 2-2 biz på smalbuksflyene sine for å kunne selge et ordentlig biz-produkt.
Vi var på samme Cruise, men to overnattinger. Følte vi fikk god verdi for pengene. Mener det kostet ca. 6000,- for oss to.
Jeg vil også anbefale folk som vurderer Ha Long Bay cruise å ta ett som varer minst to overnattinger. Da får du også muligheten til å bare slappe av og nyte det litt, i tillegg til alle aktivitetene. Det var en såpass bra opplevelse at jeg vil reise tilbake til Vietnam bare for å gjøre akkurat det igjen!
Etter cruiset hadde vi en ettermiddag og kveld i Hanoi før vi skulle videre tiø Phu Quoc neste morgen. Lunsjen ble tatt på MET, en meget godt ratet restaurant med god mat. Det ble diverse retter med blant annet and, vårruller og en vietnamesisk pannekake som man skulle lage egne ruller av i rispapir. Både mat og pris var midt i blinken. Videre ruslet vi litt rundt, opp til den store innsjøen i byen, forbi mausoleet til Ho Chi Minh og deretter videre til train street. Vi satte oss ned på en av de mange serveringsstedene, og en cola og en phô senere var det å trekke inn tærne i det et godstog passerte. En meget annerledes og interessant opplevelse som aldri ville vært lov i Norge. Søndag morgen 08:10 var det klart for debuten med Vietnam Airlines. Personalet i innsjekkingsskranken klarte ikke å knytte opp mitt Asante Rewards-nummer og det var heller ingen loungetilgang rene innenriksreiser med SkyTeam. VN hadde satt opp en av sine A321 nei på denne ruten og beinplassen var tilstrekkelig. Til forskjell fra i vesten var det ikke lov med øretelefoner under take off. I luften kom de rundt med trallen for å dele ut vann og en dried meat floss soft waffel. Den smakte osm en vaffel, men med noe uidentifiserbart som ettersmak. Fremme på Phu Quoc bare det rett avsted med en Grab til hotellet. Vi hadde booket 6 netter på Coco Palm Resort & Spa, et relativt lite hotell på vestsiden til en pris på litt under 1,000kr per natt inkl frokost. Hotellet var rett i vår gate med mye fin vegetasjon, det ligger helt nede ved stranden og rommene var romslige og med god standard. Det var både bar og restaurant på hotellet, samt en del restauranter, butikker og massasjesalonger noen minutter opp i veien. Planen for oppholdet på Phu Quoc var ingen planer, kun slappe av på stranden før siste del av turen til Siem Reap. Dagene på Phu Quoc gikk fort unna og det er ingenting å utsette på denne destinasjonen. Folk er vennlige og meget serviceinnstilt, prisene er upåklagelige og været er bra. Kan godt reise tilbake til Vietnam igjen for å utforske det som ikke ble dekket denne gang, som Da Nang/Hoi An, Nha Trang, Nim Binh, Sapa, Con Dao, Mekong Delta etc.
Siste del av turen var to dager i Siem Reap, Kambodsja for å besøke Angkor. Også denne flyturen var med VN (PQC-SGN-SAI). Gikk med selvtillit i SkyPriority-innsjekk, men igjen var det umulig å legge til Asante-reward til bookingen. Etter en lengre prat/diskusjon med VN sin serviceskranke fikk vi til slutt vouchere til loungen på PQC. PQC er en heller liten flyplass og loungen vi fikk tilgang til var en klassisk LoungeKey-lounge. Det var en medium liten lounge, men med et tilfredsstillende utvalg av fast og flytende føde. Det var rikelig med sitteplasser og nokså få besøkende. Loungen har også delvis utsikt utover rullebanen, men det var såpass varmt i solen ved vinduene at det ikke var aktuelt. Det er heller ikke spesielt mange avganger/ankomster. Igjen en A321 som tok oss til SGN. På denne timelange flyturen var det kun vann som ble servert. Fin utsikt utover Mekong-deltaet. På SGN bar det avsted opp i 3. etasje for å komme seg til VNs egen Lotus-lounge. Etter noen raske tastetrykk aksepterte de oss inn i loungen ved å vise statussiden til Asante-programmet. Loungen her var heller ikke veldig stor, men igjen lite folk. Det var et godt utvalg av mat, inkludert flere varianter av varmmat. Drikkeutvalget var helt ok, med en selvbetjent ‘bar’. Utsikten er upåklagelig. Loungen ligger med full vindusfasade utover rullebanen. Fra 1.9 kan vi booke seter for poeng på ‘det blå flyet’.
Angkor var definitivt turens høydepunkt. Etter spørsmål tidligere i tråden om vi hadde ordnet en sjåfør for dagen gjorde jeg så vidt litt research omtrent i det vi boardet flyet fra SGN til SAI. Jeg kom over en fyr kalt Mr. Kat (+855 10 682 710 på What’sApp) og sendte ham en melding sent kvelden i forveien. Han svarte på sekunder og kunne hente oss på hotellet 04:15 morgenen etter. Det skulle vise seg å være et lykketreff. Anbefaler alle som besøker Angor å book han som sjåfør, makan til trivelig type. Ved ankomst SAI, den nye flyplassen i Siem Reap som ligger gode 50 km fra sentrum (den gamle ligger ~9 km utenfor) bøe vi møtt av det som er en noe kald (som uten særpreg) flyplass. Ting var veldig ordentlig og det var en effektiv prosess med å komme gjennom immigrasjon og hente ut bagasjen. Flyplassen er forøvrig bygget og drevet av kinesere på en 55-års avtale. Vi hadde booket oss inn på Riversoul Boutique for de to nettene. Rart hva man får for 1,100 kroner i Kambodsja. Fine rom, god frokost, basseng og det man trenger. Midt i sentrum lå det også. Som nevnt, ble vi hentet 04:15 søndag morgen av vår kjære Mr.Kat. Han hadde lagt opp til en rute som kalles small circuit og dekker en god håndfull templer. Han hadde lagt opp ruten slik at vi var motsykliske til mange andre besøkende og det gjorde at vi følte oss ganske alene til tider. Første stopp var å se soloppgangen ved Angkor Wat. Han hentet oss ‘litt tidlig’ slik at vi var de første i inngangskøen og dermed fikk den beste plassen for å se tempelet. Etter å ha scannet billettene travet han avgårde og sa til slutt ‘sit here’ ved et veldig spesifikt punkt. Ikke en halvmeter til høyre og ikke en halvmeter til venstre, kun nøyaktig der han pekte. Da satt vi perfekt med utsikt mellom to trær og samtidig slik at vi kunne se alle de fem gjenværende tårnene på tempelet. Etterhvert strømmet det til med mennesker som presset på bakfra. Vi satt likevel godt og Mr.Kat hadde selvfølge med seg noe å sitte på i sekken slik at vi slapp å bli skitne av sanden. Mr.Kat er ingen lisensiert guide, men jeg tør påstå at han kan vel så mye som enkelte. Ved hvert tempel forklarte han grundig hva som gjorde det aktuelle tempelet annerledes enn de andre, hvor vi skulle gå for å se mest/best mulig, hvor man tok de beste bildene og hvor vi skulle møte han da vi var ferdige. Han kjøre som en drøm, snakket meget godt engelsk, pratet når vi ønsket å prate, svarte på alt vi hadde av spørsmål om både Angkor og om livet forøvrig, han rushet aldri ting, tilbudte vann hver gang vi stoppet og stod klar med kalde håndklær når vi var tilbake ved tuktuk’en for å tørke skitt og svette. Etter soloppgangen besøkte vi tempelet Ta Prohm. Dette er kjent fra Tomb Rider-filmen med Lara Kroft. Her har naturen tatt over i stor grad og det er noen voldsomt store trær som vokser på og rundt selve tempelet. Deretter stoppet vi for lunsj før vi dro videre til Banteay Kdei og Sras Srang. Sistnevnt omtaltes som et basseng, selv om det bedret på størrelse er mer som en innsjø å regne. Ved inngangene til Banteay Kdei-tempelet er det en skapning som vokter, denne er kalt en Garuda og er en fugl. Vesenet stammer fra indonesisk buddhisme og plutselig gir navnet til flyselskapet veldig mye mening. Neste stopp var Ta Keo. Her var det mulig å gå helt til toppen, noe som gjorde strømmen av svette enda større i de nesten 40 gradene og steikende sol. Videre dro vi til Angkor Thom, en liten ‘by’ inne i Angkor-parken. Her finner man Bayon-tempelet med mer. Til slutt dro vi tilbake til Angkor Wat som er det største tempelet i Angkor-parken. Denne gangen entret vi via østinngangen (bakveien). Klokken var blitt 1/2 på ettermiddagen og alt av morgenrush var over og ettermiddagsrushet hadde ikke startet. Vi var altså ganske alene på dette tidspunktet. Alt i alt en super opplevelse, og all ære til Mr.Kat som gjorde sitt. Jeg kan godt være enige med Lonely Planet i at dette er verdens nest beste attraksjon. Som en avslutning på turen gikk vi for en bedre middag på Cuisine Wat Damnak. På menyen stod det 8(?) retter av diverse slag, inkludert froskelårsuppe. Alt i alt et fint måltid, til tross for at det var i overkant varmt i bakhagen.
På tide å vende snuten mot fedrelandet. Første steg på veien var å komme seg til BKK hvor bonusreisen startet. Av ukjente grunner hadde TG 0 tilgjengelighet på ruten sin fra SAI-BKK. Vi hadde i utgangspunktet billetter fra PNH til BKK, men den seks timer lange bussturen mellom de to byene utgikk til fordel for en AirAsia-flight fra SAI til DMK, den gamle flyplassen i Bangkok. Ved avreise fra SAI slår det en St flyplassen er veldig overdimensjonert. Den er bygget til å håndtere 7 millioner passasjerer per år, og det er planer om ytterligere utvidelse. I følge det store internettet er trafikken til Siem Reap langt fra det den var før pandemien. Flyplassen har når 34 daglige flyvninger mot 100 i 2019. 2019 hadde forøvrig også passasjernedgang på 14%(?) sammenlignet med 2018. AirAsia er ikke for de lange. Jeg klarte nevetesten med et nødskrik, men den var godt klemt mellom kneet og seteryggen foran. Selv er jeg 183 cm uten å være spesielt lang i beina, og det skal ikke mange cm til før man rett og slett ikke får plass. Ellers var flighten lite begivenhetsrik og en god time senere var vi fremme på Don Mueang Airport. En flyplass som er over 100 år gammel. Både DMK og BKK er operert av samme selskap og de har satt opp en gratis shuttelbuss mellom flyplassene. Ved utgang 6 på DMK er det en skranke hvor man presenterer boardingkort/billett og får reservert et sete på bussen. I rushtiden, 08-11 og 16-19 går den hvert 12. minutt og utover det går den hver halve time. Reisetiden er en knapp times tid. På BKK er det inngang 1 som gjelder, da kommer man rett til prioritert innsjekk. Dette gjelder F, biz og *G-pssasjerer. Det er også her inngangen til fast track er, som forøvrig har egen passkontroll. Etter passkontrollen er det rulletrapp rett ned i Thai sin hovedlounge, men ettersom jeg var sulten på en Magnum pinneis (som jeg så i reisebrevet som gikk i premium eco til Taiwan) gikk turen til F-piren for å besøke EVA-loungen. Is ble det, to stk til og med. I tillegg ble det konsumert diverse dumplings. I det vi skulle til å bevege oss ut så vi at massasjestolene var ledige og gav dem et forsøk. Vanligvis er slike stoler helt middels minus, men disse må være noe av det beste på markedet. Etter 2x 15 minutter følte vi oss freshe og ruslet videre til SQ-loungen for mer is. Hos SQ har de Hagen-Dazs sin jordbæris som er blant de bedre. Det er også en betjent bar med et stort utvalg av drikkevarer, cocktails og ekte champagne. Matutvalget er også godt. De byr på flere varmretter, både asiatisk og vestlig. Selv ble det pad thai med scampi og en Singapore sling. Ruten hjemover var BKK-IST-CPH-SVG. Det har vært veldig god tilgjengelighet på Thais nye BKK-IST-rute som betjenes med en A350 med ‘gammel’ konfigurasjon (alternerte seter med honeymoon-seats på annenhver midtrad). På et tidspunkt byttet de til en 787-9 med 2-2-2-konfig, men heldigvis gjorde de om på det. Kabinen er ikke noe slående i det man kommer inn. Thai har bagasjehyller over midtsetene og man får dermed ikke den luftige følelsen som hos en del andre. Vi hadde booket midtsetene på rad 14, som er tredje seterad. Hos Thai starter biz alltid på radnummer 11, uavhengig om det er F-kabin eller ei. I tillegg er rad 13 hoppet over. Dette er første gang vi flyr honeymoon-seter og jeg var spent på hvilke fordeler og ulemper disse bringer. Setet var fullt av amenities ved boarding, pute, madrass, dyne, slippers, amenity kit og hodetelefoner. Nesten litt for mye av det gode, men absolutt bra. Det jeg liker godt med alternerte seter versus omvendte fiskebensseter er at fotbrønnen ofte er mer romslig, og hos Thai må det være blant de bedre. Fotbrønnen er både bred og dyp og det er faktisk ikke forskjell på første rad og radene bak, alle er like store. Amenity kit’et var igjen godt fyllt med det man trenger, pluss litt til. Blant annet får man et lite skohorn, nor vi ikke fikk i F på vei ned. Jeg synes det er veldig praktisk å ha med i håndbagasjen. Alt i alt blant de bedre amenity kit’ene jeg har fått. Kanskje kun slått av Versace-kit’et jeg fill på Turkish i 2021. Mat og drikkemeny lå også klar i magasinholderen ved siden av setet. Her er det forøvrig god flateplass, men ikke noen plass å lagre ting. Forstår heller ille hvorfor det ikke er montert en liten skillevegg på enden her, da hadde setet blitt veldig privat. Thai har hele to champagner om bord, ellers er drikleutvalget på par. Matmenyen er også som man forventer i biz. Med avgang 23:35 var jeg i grunn mest interessert i å sove og matserveringen gikk i tilsvarende tempo. Crew tok matbestilling før take-off for å kunne servere maten raskest mulig. Maten var jevnt over god og Thai står ikke tilbake for noen av *A-selskapene jeg har flydd. Wagyu-retten var noe av det beste jeg har spist på 30,000 fot. Etter middag kom crewet for å hjelpe med å gjøre setet til seng. I mellomtiden skiftet jeg ydmykt til F-pysjen før jeg la meg. Det ble gode 6 timer på øyet før frokosten ble servert. Jeg gikk for asiatisk som inkluderte nudler med kylling. Igjen var maten bra.
Vi hadde en 11-timers på IST og bestemte oss for å ta turen inn til byen. Jeg prøvde meg i Touristanbul-skranken men han som satt der virket relativt ny og slapp ikke oss med 117-billett med på opplegget. Det er for så vidt helt i tråd med det de skriver i sine vilkår. IST har ordnede former når det gjelder taxi. Egen taxistand med en godt organisert kø og god skilting på hva en taxitur skal koste. Alle taxiene kjører på taximeter og det er ingen problem å betale med kort. Fra byen og til flyplassen var det derimot ingen som ville kjøre på taximeter, men fikk tilslutt prutet meg til en fair fastpris tilsvarende det som var på turen ut. Vi ble sluppet av ved Den Blå Moské som også ligger like ved Hagia Sofia. Det var en fin vårdag med rundt 20 grader og sol, perfekt ruslevær i en storby. Køen til Hagia Sofia var milelang og vi stod glatt over det. Også Topkapi utgikk ettersom det er stengt på tirsdager. Katt som tigget ved de lokale fiskere. Jeg hadde på forhånd fått med meg at Istanbul er kattenes by, og det var fascinerende å se alle kattene og hvordan de ‘levde som konger’ rundt om i byen. Vi ruslet nedover mot sjøen og fikk skuet utover Bosporsstredet som deler Europa og Asia. En ting som slo oss da vi så oss rundt var mengden høye flaggstenger med store, tyrkiske flagg. Det ble også en lett lunsj med hver vår gözleme, en typ lefse med diverse fyll inni. Da vi hadde gått fra oss bar det tilbake til flyplassen for å få oss en mer ordentlig lunsj i Turkish-loungen. Dette er uten tvil den beste allmenne loungen i verden(?). Man finner mat fra flere verdenshjørner som lages fersk på stedet, en meget velfylt buffet, baristabar og masser av plass. Det eneste å klage på er drikkeutvalget som er noe smalt sammenlignet med maten. Boarding var satt til en time før, men som alltid når det er boarding en time før, så er det ikke boarding en time før. Her må jeg ta selvkritikk da jeg anser meg som mer rutinert enn at jeg går på de ‘triksene’. Det var en A321 med de ‘nye’ skinnsetene som skulle ta oss til København denne ettermiddagen og jeg gledet meg til et gjensyn med TK som jeg sist fløy i november 2021. Som sist var også short-haul-opplevelsen over par. Turkish leverer et produkt som er helt der oppe på kortruter, selv om man inkluderer bredbuksfly med liggflatt-seter. Før avgang får man valget mellom fire nydelige PDP’er (per departure drink), hvor undertegnede og medlåntaker tok hver vår sitron & mynte-drikk. Innen take-off kom flyverter også rundt for å ta bestilling av hovedrett og tilhørende drikke. Jeg gikk for en kebab-rett som ble servert med smør-ris og en tomatsaus/salsa. Det smakte helt ypperlig og TK står igjen til terningkast 6 på catering. SAS+ kan dere, så jeg ender dette reisebrevet på CPH. Alt i alt en herlig flytur, og tur for øvrig. Kan anbefale alle å besøke sørøst-Asia og spesielt Angkor i Kambodsja.
