OSL-FRA-HND-GMP-ICN-FRA-OSL Lufthansa/ANA/Asiana A320/A330/B777/B747 F (C)

Første gang jeg gjestet Japan var i mars 2015. Jeg husker jeg satt igjen med noen observasjoner etter besøket:

• Japanerne er ekstremt søte, høflige, hyggelige og tålmodige.
  
• Det finnes ikke overvekt i Japan.
  
• Ingen japanere går over gata på rød mann. Ingen. Det hjelper ikke om det ikke er en bil så langt øyet kan se. Eller om det har tatt fyr i fortauet.
  
• På togperrongen stiller japanerne seg i kø bak en markert linje, hvor togdøren kommer til å være når toget stopper. Når toget stopper, tar japanerne et synkront ett steg fram og ett steg til side, slik at alle avstigende passasjerer skal komme uhindret av. Når alle er av, går de selv på.
  
• Japanerne tar mer enn gjerne pikniken på betongdekket i parken. Fordi det er ulovlig å tråkke på gresset.
  
• 80 % av japanerne er kalvbeinte.
  
• Japanerne liker å manipulere ventilasjonsanlegget på hotellrom til å vise 20 grader, selv om det helt åpenbart er minst 25 grader.

Denne oppførselen gjorde sterkt inntrykk på en ung nordmann på sin første tur til det fjerne Østen. Herlov og Japan var «love at first sight». Siden 2015 har jeg fundert på når jeg skal vende tilbake til dette fantastiske landet. Denne gangen blir det dessverre bare med en kort mellomlanding. Likevel skal man ikke se at kjærligheten blusser opp igjen. Turen hovedmål er altså Seoul. Jeg stiftet et kort bekjentskap med Soul i november 2015 på vei til Hong Kong, men fikk ikke sett dagslys. Nå kommer jeg naturligvis tilbake. Turen er booket i first med posisjoneringsflygninger i business. Som vanlig er formålet med dette reisebrevet å gi noen drypp fra turen, som i hovedsak vil bestå av:

• SAS Gold Lounge, Oslo Lufthavn Gardermoen
  
• OSL-FRA, Lufthansa, A320 (sete 2D)
  
• Air Canada Maple Leaf Lounge, Frankfurt Airport
  
• FRA-HND, ANA, B777 (sete 2A)
  
• ANA Suites First Lounge, Tokyo International Airport (Haneda)
  
• HND-GMP, Asiana, A330 (sete 2H)
  
• Ramada Hotel and Suites Seoul Namdaemun, Seoul
  
• Asiana First Class Lounge, Incheon International Airport
  
• ICN-FRA, Asiana, B747 (sete 2K)
  
• Lufthansa Senator Lounge, Frankfurt Airport
  
• FRA-OSL, Lufthansa, A320 (sete 3D)

Denne turen inneholder flere jomfru-elementer, noe som selvsagt alltid er spennende, selv for en kar som begynner å bli godt kjent rundtomkring etter hvert.



Som selvutnevnt Japan-tilhenger er jeg svært spent på ANA, mens Asiana tidligere er testet i business på langdistanse og regionalt, noe som utvilsomt ga mersmak. Kombinasjonen av first og den grunnleggende verdien av struktur, orden og respekt hos japanerne og koreanerne kan ikke bli annet enn en suksess.

 

Gleder meg til å følge deg på tur igjen! Og god fornøyelse

 

Denne gleder jeg meg til. Om du skulle trenge noen tips om Seoul/Korea, så hjelper jeg gjerne om jeg kan.

God tur!

 

Dette blir spennende å følge med på. God tur

Fant du ikke noe ledig hos Lufthansa i F, eller var det en del av målet å få teste ANA på veien fra Frankfurt til Japan?

 

Ja det er med et sån kart du ser omveien ved å fly innom New York og Chicago for å komme seg til Soul og Tokyo.
Gleder meg til å høre mer fra turen.

 

Spennende. Prøvde ANA F i romjulen, det var absoutt top! God tur

 

God tur. Ille bra

 

Det giver adgang til ANA Suite Lounge (First Class), du skal blot vise dem boardingpass fra begge flyvninger (og nogle gange minde dem om at ankomst var i First).

 

Japan og S-Korea...I like! Bra med ordnung der ja god tur....gleder meg til å høre!

 

Spennende! Gleder meg til å følge med God tur!

 

Fredrikstad

Nattbuss skulle vært forbudt. Likevel befant jeg meg på bussterminalen i Fredrikstad 0230 midt på svarte natta. Hva gjør man ikke for å gjøre mest mulig ut av langhelgen og rekke første bølge ut av Gardermoen og videre ut i verden? To sure kuldegrader på gåturen fra Bellevue til bussterminalen fikk meg i allefall våken nok.

Funksjonæren på innsjekk på Gardermoen hadde nok jobbet noen tiår i selskapet, men spurte meg likevel interessert om hvor HND og GMP var. Nei, det hadde hun ikke hørt om. Haneda, Tokyo og Gimpo, Seoul orienterte jeg entusiatisk! Ja, Narita og Incheon klinger nok litt mer velkjent. Sikkerhetskontrollen var «vidåpen», som man må forvente 0445 en hverdag. Ikke engang en tilfeldig kontroll av ryggsekk kunne sette meg ut av spill.



Åpningen av Pir nord rykker nærmere og nærmere og de midlertidige løsningene endrer seg til stadighet. Selv har jeg kun sett bilder av utvidelsen innvendig og ser stort fram til å få ta prakten i nærmere øyesyn. E- og F-gates var folketomme på morgenkvisten. SAS-loungen åpner altså først 0510. Det ga meg litt tid til å sjekke status på utvidelse av F-gates. Opprinnelig var jo åpenhet og lys noen av grunntankene bak arkitekturen på Gardermoen, men med de stadig økende arealbehovene blir pirene mer og mer lukkede.





SAS Gold Lounge, Oslo Lufthavn Gardermoen



SAS disket opp med litt frokost. Jeg har sagt det før, og jeg må si det igjen. Jeg synes loungen har blitt veldig bra under frokost. For oss nordmenn som digger brød, er den på høyde med mye annet rundtomkring i Europa. Besøkende savner nok eggerøre, bacon og tomatbønner.














Det skulle vise seg at forumets afirm var på plass for å rekke 0610-flyet til Wien, så da fikk jeg gjestet han inn i varmen og slått av en hyggelig prat. På gate E10 stod en flunkende ny A320-200 klar for å frakte meg ned til Frankfurt.

 

Rått!. God tur ut i verden

 

En veldig tidlig start, men ser ut som en fin start på turen likevel. God tur videre

 

Alltid en glede å følge din rapporter Herlov!

 

Takk skal du ha!

Tips mottas gjerne!

Jeg hadde lyst til å teste ANA og Asiana! Lufthansa blir 2017.

Hehe!

Så bra! Takk.

Tusen takk!

Takk!

Takk for informasjon! Da prøver vi.

Mmmmm!

Takk så mye!

 

Lufthansa 865
Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL)– Frankfurt Airport (FRA)
Fredag 11. november
Avgang (rute): 0625
Ankomst (rute): 0840
Flytid (rute): 2:15
Flytype: Airbus 320-200
Sete: 2D (Business)

Ombord fant jeg raskt mitt sete 2D. På korte flygninger Intra-Europa pleier jeg å foretrekke midtgangs-seter for å unngå å bli «holdt gissel» av sidemannen, spesielt ved korte forbindelser. Når hadde jeg ikke en kort forbindelse denne gang, men hadde likevel valgt 2D. Det var tre rader med business denne dagen, hvorav tre ledige seter (inkludert vindussetet ved siden av meg). Purseren ønsket «herzlich welkommen», og jeg takket. Hos Lufthansa, som de fleste av de større nettverksselskapene, er det sperret midtsete i business. Dog ikke noe bord over midtssetet, som for eksempel hos British Airways. Faktisk synes jeg bordet er en ganske fiffig greie, og det kan heller ikke være den store kostnaden. Ingen aviser og ingen jakkeopphenging.











Kapteinen ønsket velkommen og informerte om at flytid til Frankfurt ville være 1:35. Et rimelig fullt fly til den tyske finanshovedstaden denne morgenen. Tre minusgrader på Gardermoen betød de-ice. Take-off endte til slutt opp ca. 30 minutter etter oppsatt avgangstid.







Rimelig raskt etter avgang begynte crewet å forberede frokost. Ingen valg denne morgenen, kun kontinental frokost var tilgjengelig. Kylling, skinke, ost og syltetøy som pålegg. I brødkurven kunne man velge mellom croissant og to typer halvgrove rundstykker. Mini-muffins med vaniljesaus som avslutning.





Frokosten smakte godt, men et varmt alternativ hadde vært på sin plass. Fem minutter etter utdeling av frokostbrett kom purser med drikkevogna, og jeg ba om en Cola Zero og en te. Det var tross alt fredag. Noen minutter senere kom purser på returen med drikkevogna, og jeg fikk påfylla av Cola Zero.





Trøtte tryner. Mens jeg ventet på at toalettet skulle bli ledig, slo jeg av en prat med purser. Hun kunne fortelle at flyet var splitter nytt, men at det ble trangere og trangere arbeidsforhold for crewet. Det samme har jeg hørt fra crewene som har jobbet på B787.









Intra-Europa har jeg inntil videre kun fløyet British Airways, Swiss (Helvetic) og Lufthansa i business. Alle tre har etter min erfaring levert grei catering og grei service. Per i dag er min erfaring at British Airways leverer best på både catering og service. Intra-Europa, vel og merke. Langdistanse er en annen skål.





Etter landing i Frankfurt og en lang taxi hoppet vi av på gate A14. ANA ventet på gate B45. Purser ønsket en videre god dag, og jeg startet på den lange rusleturen mot B-gates. Heis ned, lang gåtur, heis opp. En del av mine medpassasjerer var relativt svette grunnet korte forbindelser.

 

Opprinnelig hadde jeg identifisert Lufthansa Senator Lounge på B-gates, for en stille stund i påvente av reisen videre. Underveis kom jeg imidlertid til å huske på at Air Canada Maple Leaf Lounge lå i nabolaget (innenfor Non-Schengen), og den ville jeg derfor ikke få besøke på returen. Passkontrollen gikk svært hurtig unna på under to minutter, og jeg fant fram til Air Canada.



Air Canada Maple Leaf Lounge, Frankfurt Airport

Air Canada ligger i andre etasje nesten ytterst på B-gates. En liten kø hadde dannet seg ved min ankomst. Herren foran meg ble øyeblikkelig titulert ved navn av concierge. Tøft. Da reiser du bra mye. Når jeg ankom var det en time til flyet til Toronto skulle legge ut. I tillegg har Qatar kjøpt seg inn, og de hadde avgang noen minutter senere, noe som ikke hjalp på situasjonen. Det var derfor rimelig tettpakket. Faktisk sild i tønne. Jeg fant noe som må ha vært den siste ledige sitteplassen i lokalet.









Maple Leaf-loungen er veldig kurant. Fresh og pen. Lys og innbydende. Stor, men ikke for stor. Majoriteten av lokalet er møblert med dype lenestoler i skinn, men det finnes en liten café-avdeling og en avdeling med barbord og –stoler. I tillegg en rad med sovestoler og en business-avdeling.













I tilknytning til avdelingen med barbord og -stoler ligger serveringsområdet. Baravdelingen og matavdelingen er separert av en skråvegg. Frokost bestod av en kombinasjon av varme og kalde retter. Pannekaker, havregryn, tomatbønner, eggerøre, kjøttpålegg, youghurt, mm. I tillegg en del snacks og et rikholdig utvalg av drikkevarer.













Toalettene var strøkne og jevnlig rengjort av ansatte. Meget bra. Også dusj var tilgjengelig. Og blant det viktigste; utsikten til rampen var upåklagelig.

 

Gate B45, Frankfurt Airport

Jeg ble en times tid hos Air Canada, før jeg tuslet bort til gate B45, hvor ANA sin B777-300 ventet. Boarding-området er ganske voldsomt, men slik blir det jo når gaten er dimensjonert for A380. Faktisk så stort at First-delen av gaten var fysisk separert fra de resterende klassene. Avgangstid var 1130, og jeg dukket opp, klar som et egg, rundt 1030. Etter å ha blomstret i noen minutter, spurte jeg når de forventet å starte boarding. «Ca. 1100». Hmm, merkelig med så sen boarding på en langdistanseflygning med en så stor maskin. Oh, well. Jeg stakk en tur bort til Senator-loungen noen meter bortenfor.





Boarding startet presis 1100, som informert. Sammen med meg i First-køen hadde det samlet seg noen japanske ANA Diamond-medlemmer. Ja, jeg er han irriterende karen som sirkler rundt gaten altfor tidlig, liker å stå først i køen og skrape på døra. Først og fremst fordi jeg synes det er utrolig digg å bare sitte om bord og nyte tiden før avgang med et glass godt drikke. Men også fordi man ved å være først om bord også får tatt bilder av kabin, etc, uten andre folk i nærheten, og det hever (etter min mening) bildene et par hakk. I stedet for å risikere et par halvfete, svette amerikanere på vei bakover som tar opp halve motivet.

 

ANA (All Nippon Airways) 204
Frankfurt Airport (FRA) – Haneda Airport (HND)
Fredag 11. november
Avgang (rute): 1130
Ankomst (rute): 0655
Flytid (rute): 11:25
Flytype: Boeing 777-300
Sete: 2A (First)

Jeg var først om bord og ble ønsket velkommen av den unge og fremadstormende flyvertinnen Rioku. 2A skulle være min bastion de neste elleve timene. First-kabinen hos ANA består av to rader a fire seter, dvs. åtte seter til sammen. Setene er halvlukkede suiter. First hos ANA er faktisk ikke helt dagligdags. Det er kun 777-300’ene som har First, og disse er det et begrenset antall av. Jeg fant meg raskt til rette og spurte høflig om jeg kunne få ta noen bilder av den flotte kabinen, ettersom det var min første tur med ANA. Selvfølgelig, svarte Rikou.





Hm, hva skal man si om kabinen? En kabin med suiter er selvsagt helt fantastisk. Å si noe annet ville vært et hån. I utgangspunktet ble jeg ikke overveldet eller slått tilbake av akkurat denne kabinen. Materialet var litt furu-aktig med sølvlister blandet inn og blått skinn/stoff. Design har åpenbart med kultur å gjøre, og denne gangen tror jeg kanskje det ikke traff 100 % hos meg. Jeg foretrekker normalt mørke farger for å gi en følelse av eksklusivitet og luksus. Setet er veldig tilbaketrukket, slik at man sliter med å se ut av vinduene når man sitter med ryggen rett. Skjerming mot midtgangen er bra, og selv om suiten ikke er helt lukket, er de utformet på en måte som gjør at man ikke plages av naboene. Jeg skjønner ikke det store behovet for å skjerme mot vinduene. Umiddelbart tenkte jeg at suitene med små grep fysisk sett kunne vært bedre tilpasset kabinen for øvrig. På setet ventet pute, pledd, pysj, jakke, tøfler, amenity kit og hodetelefoner.



























Vi var til sammen fire mann i First denne dagen, dvs. 50 % belegg. Det lovet godt for bra service. Etter hvert ble jeg tilbudt et utvalg av dagens japanske- og engelspråklige aviser samt en velkomstdrink. Som velkomstdrink valgte jeg naturligvis et glass brut champagne. Ikke den beste, for den sparte de til etter avgang. Chief Purser Aio kom og presenterte seg og slo av en prat. Hun hadde hele 21 år i selskapet og var fra Yokohama.





Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...