Med en jul som gav mange fridager, og sånn sett stengt barnehage, måtte noe gjøres. Det ulmet litt hele høsten, tomme småbarnsforeldre-øyene som i ny og ne traff hverandre med stål i blikket, tanken på dårlig vær, innesliting og galskap. Så ille var det ikke, men i slutten av november fant vi en akseptabel billett. OSL-FRA-ADD-TLV-VIE-OSL til en akseptabel pris. OSL-FRA LH 320n - må bare skryte av benplass og første boardinggruppe for småbarnsfamilier. Crew kunne vært SAS. FRA - 5 timer transfer som var planlagt brukt på LH biz lounge med lekerom. Måtte da betale inn to. Kunne vi bare glemme, selv om det var LH-flight. Måtte være metall. Hang på B-fløyen.Guttungen løp mye frem og tilbake foran Senator-loungen. Spurte etterhvert dragene om de hadde et bra stellebord der oppe? De bekreftet, men var veldig, veldig lei seg for at det ikke var fri inngang og at jeg måtte finne et offentlig stellerom. Scannet BP og grønt i alle LED. Dragen veldig kjapt ute med å informere om at jeg kunne spise og drikke alt jeg ville, helt gratis! Jrg takket for informasjonen og passet på å eksponere min illrøde VS stellebag. Kjapt bleieskift, styrtet en champs, gikk ut og takket dragen for bruken. ET707 gikk greit, men alle transit-pax måtte gjennom ny dokumentsjekk. Gateagent gikk rundt og samlet barnefamiliene, som gikk på først. Boarding tok år og dag. Hyggelig sidemann jeg pratet med på reisen. Typisk ET-crew. Måtte fly utenfor Sudan, så fikk med meg flere av de Saudiske byene fra vinduet. Uslåelig soloppgang fra FL380. Topp stemning. Innflyving fra øst og gate, to helt nye opplevelser for meg på Bole. Som vanlig veldig hyggelig immigrasjon og bagasje på eget priority-belte. Bilene kom, hjem til frokost og ferskbrent kaffe, deretter søvn, lunch, spasertur og lekeplass.
Spennende routing på returen. TLV med sine 3 timer minimum connecting time er ikke en typisk flyplass for mellomlanding. God tur og nyt kaffen i Etiopia!
Det blir selvsagt kaffe hele dagen, både tradisjonell og den lokale varianten av macchiato. De lager den litt besk, slik at den blir helt perfekt med en liten dose sukker.
Vi har brukt noen dager på ymse gjøremål i Addis, for deretter å dra på Kuriftu resort i Debre Zeyit, som er en forstad med noen fine innsjøer. Og landets eneste water park. Resortet er fint, betjeningen er bra og badelandet relativt imponerende. Man har selvsagt regler for bruk av apparatene: Litt usikker på hva de har opplevd som gjør at de spesifiserer at folk uten armer ikke har lov til å bruke sklia. Den er heller ikke så spennende at folk med hjerteproblemer bør bekymre seg. Resortet har restaurantene sine ved imnsjøen: Ellers fikk vi barnevakt på nyttårsaften og kjøpte billetter til en nyttårsfest. Bar sterkt preg av etiopiske expats på beaøk og influencer-elite fra Addis. For et par uker siden ble ni Tik-Tokere arrestert for offentlig usømmelighet, i praksis pga dristige klær. Likevel var det svært mange som møtte opp i vovne klær, typ hotpants og gjennomsiktige kjoler. Mange som røykte sigaretter, som egentlig er fy-fy. Åpenbart at ting er i forandring her. I morgen drar vi tilbake til Addis, hvor planen er å drive dank frem til ortodoks jul.
I dag tilbragte vi endelig noen timer på en av byens beste adresser: Hilton. Dessverre er vannpumpen til hotspringen ødelagt, med påfølgende stengt basseng. På Sheraton er forøvrig varmeapparatet ødelagt, så iskaldt vann. Tok en ingefærte på Gazebo. Litt ymse butikker og slikt her, samt noe vi ikke har sett i Norge på lenge:
Wrap-up: Vi var litt forsinket til Bole, men gled fint igjennom. Avgang til TLV var kl 17, og lufthavnen er veldig rolig på denne tiden Vi spesifiserte at bagasjen skulle sjekkes helt til Oslo, noe agenten gjorde uten å si noe mer om det (mer om dette etterpå). Ca 4 timers blokk-tid til TLV, på en MAX8. Masse israelere som hele tiden går bak og får drikke. Spurte crew om dette var standard, og det var det. Fullt måltid ble servert, og ungene fikk veldig fin merch / leker. Komplett måltid. Bra crew og fin tur. Fantastisk innflyvning over Tel Aviv, ut over havet og tilbake igjen i lav høyde - var ikke mange hundre meterne ned til toppen av skyskraperne. Nede på TLV gikk alt av grensekontroll veldig bra. Automatisk scanning av pass, og man får en fargekodet lapp. Pga barn ble vi geleidet til "diplomatkøen", noe jeg satte pris på. Pass ble inspisert og vi ble ønsket velkommen, samt fikk noen nye lapper. Disse ble så vist til en siste inspektør, som så slapp oss inn i landet uten noen videre problemer. Vil si det tok 15 minutter fra de-boarding til vi stod innenfor grensen (vi slapp da å stå i særlig kø, men denne var relativt liten). Kontakten en person i "Information" og spurte hva vi kunne forvente andre veien (ut av landet), gitt at bagasjen var sjekket igjennom. Nei, nei, nei - det kunne vi bare glemme. All bagasje må plukkes opp, gå på båndet. Som sagt, så gjort, og visst kom bagasjen vår, i alle fall to av tre. Så transit via TLV innebærer altså at man MÅ ta ut bagasjen.... Siste kolli kom ikke med og lå fremdeles i ADD. Agenten informerte høflig om at man tar PIR på endelig destination. Alt i alt vil jeg si at personell generelt var betydelig mer høflige enn passasjerene på selve flyvningen. Andre veien var det mer styr. Vi møtte opp 3 timer før avgang. Første post, før check-in, er sikkerhetspersonell som spør en mengde spørsmål og "tester" deg, for å se at du er avslappet og den du sier at du er. Dette skjer flere ganger før man kommer inn i avgangshallen. De spør idiotiske spørsmål, så dette handler bare om å prøve å avdekke avvik og se på reaksjonen din. Igjen, alle ansatte er hyggelige og profesjonelle. Alt i alt er man i kontakt med 4-5 instanser av sikkerhet, og ting tar sin tid. Selv kl 04 er flyplassen ganske full og myldrer av liv.
Litt forsinket avgang, og første faktiske OS-flyvning vi tar på denne OS-billetten. Det første som slår meg er at SAS virker mer helstøpt enn OS. Jeg synes uniformene deres fremstår som litt klovnete. Forøvrig er crew hyggelige nok. På VIE er det visst ikke lov med strollers og ingen kan egentlig svare på hvor og når vi får vår tilbake. F-gates har skikkelig bra lekefasiliteter for barn - det beste jeg har sett på noen flyplass. Utover denne, så synes jeg ikke dette er noen storveis flyplass. Hjalp heller ikke at vi fikk busgate i -6 grader. Flyvning nummer to begynner med godt over en time sittende inne i flyet. Crew serverer litt vann og lounge-billetter tikker inn fra Smartdelay. Problemer med progresjon i de-icing gjør at vi blir stående en stund på pad. Alt i alt blir vi nesten to timer forsinket. Til slutt er vi klare og drar. Begge maskinene var haug-gamle, det ble ikke servert noe mat eller snacks på noen av flyvningene. Dette i kontrast til ET, som har nyere maskiner, serverer mat og har yngre crew. ET vinner glatt på dette legget. Vel hjemme går jeg til SAS for å igangsette PIR. Lang kø, men jeg blir nummer to pga gullstatus. Hun slår opp bagtag og sier at hun ikke har fått noen melding, jeg må gå på båndet - men om den ikke kommer, kan jeg bare skippe køen og komme til henne direkte. Står da og venter på "last bag", for så å gå tilbake. Da kan hun umiddelbart se at kolliet står i ADD.... Men hun er hjelpsom og hyggelig, og PIR blir kjapt registrert, gode smil og hade bra. God service, SAS! Til slutt må jeg bare nevne Flytogets jakkehotell. Dette er en fantastisk tjeneste jeg alltid har savnet. Vi plukker opp jakkene og småprater litt med vakten - hun sier at dette nok forsvinner når de integreres inn i Vy. Vi er hjemme 27 timer etter at reisen starter. Litt tøfft med to små, men det var vel prisen for å spare 10.000.
