Noen ganger får man seg en skuffelse – som når man tar taxi til Gruvelageret, bare for å oppdage at der er det helt mørkt og stengt. Til tross for at vi booket bord tilbake i juli en gang, og fikk det bekreftet to ganger… Slukørete tok vi samme taxi tilbake til hotellet, der vi tilfeldigvis hadde sett at de skulle ha en ”Chefs of Svalbard”-kveld i forbindelse med matfestivalen…. Om de hadde plass til to til, kanskje?
View attachment 61676
Og så var det det med lykken og forstanden, da. Joda, de hadde plass til to til. Og da vi satt og ventet med et par glass vin, ringte det en dame fra Gruvelageret (vi hadde jo sendt epost, selvfølgelig, og uttrykt vår sorg over at det var stengt – det var jo nettopp for å besøke dem vi reiste til Svalbard denne gangen), og et par minutter etter kom hun inn døra. Hun var helt klar på at her hadde hun gjort en feil, og de var veldig lei seg for det – og selvfølgelig skulle de betale middagen samme kveld på Polfareren!
View attachment 61673
Mmmmmm…. åkei, da!
Så halvannen time etter opprinnelig planlagt middag var vi passe sultne da vi endelig tok plass i restauranten. Og vi må bare si – det ble en strålende kveld! Kjøkkensjef Josh Wing hadde fått med seg tidligere venner og kollegaer Ida Jørgensen (Radisson) og Rogier Jansen (Isfjord Radio), og med Anna Hutcheso som sommelier fikk vi virkelig et nydelig måltid med fokus på råvarer fra det høye nord.
Vi startet pent med ishavsrøye med syltet butternut squash, hasselnøtter og saffranskum, servert med en cider fra Edel gård laget på champagnemetoden. Veldig friskt og godt – og selvfølgelig litt ekstra nerdepoeng for drikke det ikke er mulig å få andre steder…
View attachment 61680
Deretter fikk vi en helt utrolig god hvaltartar, nydelig balansert med svarte og hvite sesamfrø, sesamaioli og små chips av jerusalemartisjokk. (Ida – dette er fortsatt vår favoritt!) Ved siden av fikk vi en barbaresco 2014 fra Serra Boealla, som alene var litt streng til tross for lang luftetid – men sammen med maten åpnet den seg helt vakkert!
View attachment 61675
Så fulgte det som for madammen var en førstegangsopplevelse – ringsel! Og for anledningen forkledd omtrent som en kyllingnugget – panert og fritert som de gjør det i sørstatene over dammen. En helt sprø idé, men det fungerte godt med det mørke selkjøttet. Selnuggeten ble servert med marinerte gulerøtter og cashew-ost, noe som matchet selen godt – men barbarescoen (samme som for hvalen) strevde litt med de lett syrlige gulerøttene.
View attachment 61678
I en ikke-så-vanlig rekkefølgevurdering gikk vi tilbake til hvitvin, en herlig hvit burgunder (2006 Benjamin Leroux) for den neste retten, som var så vidt vi kunne skjønne selvfisket torsk. Denne ble servert med en ”chips” av sprøtt fiskeskinn, stekt blomkål, purreskum og sprøstekte purrebiter.
View attachment 61677
Og så var det tid for svalbardrein. Denne hadde fått mer enn vanlig oppmerksomhet på kjøkkenet, og var dry aged, supermør og helt perfekt stekt. De nydelige, røde bitene ble servert med potetpuré, svart hvitløk og den demiglace på løk og urter. Her fikk vi nok en fransk vin, en 2006 Moulins de Citran Haut Medoc fra Bourdeaux, og den gjorde seg ypperlig til det møre, søtlige kjøttet.
View attachment 61674
Og til slutt, desserten. Iskrem på tindved (de oransje, vet dere) med kandisert gresskar (oransje igjen) og tindvedgelé. Friskt og godt, og matchet med en 2011 Oremus late harvest Tokaji. Vi klager ikke!
View attachment 61679
Så alt i alt ble kvelden slett ingen nedtur, til tross for den startet litt kjedelig. Og det må jo nesten sies at da vi sånn underveis en gang (et sted mellom torsken og reinen, antakelig) fikk beskjed om at vår flyavgang klokken alt-for-tidlig neste morgen ble utsatt et par timer fordi ettermiddagsflyet opp var forsinket (og crew må jo hvile), steg stemningen nok et par hakk. Det er rart hvor godt det føles med en time eller så ekstra på øyet, og ordentlig frokost i stedet for matpakke…
Vis alt...
