Minirapport - helg i San Francisco uten å måtte rase mot maskinene

Noen som kan rekvirere en tidsmaskin?

Trenger tydeligvis det for å kunne komme frem til gate…

Har landet i SFO men noen slappfisker på et annet fly gidde ikke å flytte seg, så vi står og venter og venter for å komme de siste hundre meterne til målet.

 

De holder hardt på salt&pepper i gatekjøkkenstil enda tydeligvis

 

Kan stemme med på denne! 14-åringen (13 den gang) og jeg leide sykler på sånne automater som står rundt i byen. Litt type "bysykkel". Fungerte veldig bra!

 

Hvorfor serverer ikke SAS en lille en til den danske frokosten?

 

Når flyet endelig fikk en gate gikk det temmelig greit å komme seg videre. Tipper imigration var ca 20 -30 minutter, og det er etter det jeg skjønner ikke så mye å syte over.

Prøvde først taxiholdeplassen utenfor ankomst, der var det et vilt kaos, hauger av folk og kofferter og ikke noe køsystem. Ble derfor en tur opp en etasje til avgang og Uber fra App Ride hentesonen. Det funket dunder.



En kjapp kjøretur senere og vi var innkvartert på hotellet vårt for helgen, Hotel Zephyr i Fishermans Whaf. Førsteinntrykk litt «meeh!». Men vi får se når solen står opp om den lovede havutsikten trekker scoren oppover.

 

Dansk frokost innebærer da også en 'lille en'?

 

Gode og døgnville våknet vi opp mellom tre og fire på morgenen første dag i SF. Heldigvis hadde vi bunkret opp på 7 eleven og hadde første frokost klart på rommet. Riktignok en kjedelig kylling sandwich, men for tidsforvirrede mager var det akkurat greit.



Litt etter klokken seks på morgenen tuslet vi avgårde i grålysningen. Ned på strandpromenaden ved Fishermans Wharf og innover mot byen. Etterhvert lysnet det mer og det ble mer og mer folk ute, artig å se byen gradvis våkne til liv.



Første mål for vandringen var Ferry Building hvor vi håpet det skulle være mulig å få frokost nummer to. Bygningen var riktignok åpen når vi kom dit, men dessverre var alle spisesteder fortsatt stengt, så da ble det å tusle gatelangs oppover i byen med Google map som veiviser.



Av en snodig grunn, antar covid kanskje har noe med saken å gjøre, fant vi bare cafeer som hadde take-out, og det fristet lite å stå på fortauet å spise frokost etter en times spasertur.

Tilslutt ble det derfor Starbucks som kom til redning for lavt blodsukker. Kjedelig men i alle fall noe å holde maskineriet gående på, før vi ble helt rasende.

 

Frokost nummer to inntatt og det var klart for mer turistaktivitet. Så da var det bare å hoppe på kabelbanen.



Får vi hoppet på hadde jeg prøvd å kjøpe billetter ved å laste inn MuniMobile appen for offentlig transport i SF. Men forsøket strandet da telefonnummeret mitt kom opp som ulovlig. Man må dessverre ha amerikansk telefonnummer for å opprette profil.

Den behjelpelige konduktøren på banen kunne imidlertid tipse om å bare legge inn et random nummer, f.eks til hotellet for å omgå problemet. Det ble gjort og etter litt mer knoting med doble autorisasjonsproblemer (et titalls autotisrtingskoder fra PayPal og AmeX på SMS) og tilslutt vellykket betaling via ApplePay, hadde jeg gått ordnet billetter.

Underveis var bi ankommet endestasjonen så fikl ikle med meg så mye av Teisen annet enn at det skranglet og ristet bra underveis.

For tredje frokost besøkte vi Bob’s Donuts, i Nob Hill. Her har de bakverkene som virkelig smeller på kaloriskalaen. Vi gikk for to av de mest populære variantene. Det var selvsagt ikke snakk om å spise alt på en gang, ett stykk har trolig nok kalorier til å dekke gardens dagsbehov.



Smågnafsende på fritert sukker med melis og glasur som frokost nummer tre, begav vi oss ut på litt mer vandring for å bygge opp appetitten for mer frokost. Klokken var tross alt enda ikke blitt ni men vi hadde snart klokket innpå ti tusen skritt allerede.

 

Hovedfrokost var planlagt til Swan Oyster Depot i Nob Hill.



Etter en spasertur hadde de rukket å åpne for dagen, klokken var blitt over ni, og vi fikk heldigvis raskt sitteplass langs bardisken i det lille lokalet.



Siden vi fortsatt var på norsk tid, mer eller mindre, var jo ikke en siste frokost med sjømat å forakte, selv om jeg vanligvis kanskje ville styrt mot østers litt senere på dagen. Under fruens instendig forklaringer rundt tidssone-problematikken til personellet, fikk jeg også klarsignal til å rekvirere en flaske blanc de blanc boblevann. Ikke det at de brød seg nevneverdig, musserende passer alltid var tilbakemeldingen.



Swan Oyster Depot er en institusjon som alt tilbake i 2011 markerte sitt hundreårsjubileum. Bittelite lokale med en lang bardisk hvor det er plass til kunder på den ene siden og en gjeng trivelige sjømatsentusiaster som serverer ferske lekkerbisker på andre siden. Totalt var det rundt åtte karer i aksjon bak baren denne morgenen.



Vi startet med litt siciliansk sashimi, en av rettene som ikke står på tavla men som absolutt må prøves. Deilig rå fisk og kamskjell med olje og kapers.



Deretter måtte østersene testet, tre forskjellige slag fra lokalområdet og lenger opp kysten skled ned. Helt fantastisk!



Bak disken ble det gjort forberedelser til dagens kunder, krabber ble knust og renset, hummer ble kokt og røkelaks skåret opp.

Siden krabben så såpass digg ut måtte vi også prøve denne.



Ved siden fikk vi også en liten taster av blekksprut, begge deler helt knall!



Et besøk på Swan Oyster Depot kan absolutt anbefales om man er byen, men vær forberedt på å måtte stå i kø utenfor. Det er ikke mange plasser langs baren. Når man først har kommet inn er dette absolutt verdt det. Trivelig gjeng bak disken som synger og driver med små-banter av hverandre mens de ordner fersk digg sjømat.

Som et siste minne herfra måtte jeg få med bilde av denne hoodien til en av karene bak baren:

 

Køen foran Swan Oyster Depot hadde begynt å bygge seg opp når vi forlot åstedet.



Gode og mette og veldig fornøyde med østersopplevelsen tuslet vi videre. Det begynte å bli midt på dagen men vi var totalt døgnville, så på tide med litt hvile. Litt mer byvandring måtte imidlertid til først.



På veien tilbake stoppet vi innom et lokalt «apotek» hvor de selger reseptfrie varer en ikke får tak i hjemme. Her fikk vi også delt ut smaksprøver på noen artige vitaminbjørner.

Etter å ha testet de nyinnkjøpte varene var det dags for sløving på hotellet. Endelig fikk vi også slått fast at det faktisk var sea View fra hotellrommet (Alcatraz i bakgrunnen)



Donutene fra Bob’s innkjøpt litt tidligere på dagen var også nydelig å ha som nødproviant nå.

 

Når vi hadde fått hvilt skrottene noen timer var det atter på tide å komme seg ut i nærområdet.


Fishermans Wharf rett ved hotellet var det naturlige tursistsmørøyet som selvsagt måtte krysses av på listen. Her har de både Hard Rock Cafe og Bubba Shrimp restaurant så da rangerer stedet høyt på turistfelleskalaen.

Vi tuslet rundt litt og var innom å tittet på sjøløven som ligger å sløver på flytebrygger rett ved.




Artig gjeng som tidvis var temmelig aggressive mot hverandre og bjeffet høylydt hver gang en av «kompisene» syntes det var greit å legge et halvt tonn spekk oppå seg.



Middag ble inntatt på et av de lokale turistspisestedene. Klok av tidligere erfaringer med amerikanske porsjonsstørrelser gikk bi kun for en forrett hver.


Jepp, dette er starters, vi klarte knappe halvparten, noe som uansett utgjør en anselig mengde smeltet ost.

 

Lørdagen begynte som fredag grytidlig. Vi våknet før fem, men hadde heldigvis ordnet et solid depot av kaffekapsler på rommet.

Litt Iver klokken seks var vi ute i byen. Her var det fortsatt stille og rolig.



Vi fant oss en IHOP cafe rett ved hotellet hvor de alt var åpne for business. Her var det oss samt et nærmest klisjeaktig publikum av Early Bird amerikanske pensjonister som benker seg for erkeamerikansk frokost.

 

Lørdag formiddag og selvkjørt sight seeding med guidende «Go Cart» fra Go Car sto på programmet.


Briefing og sikkerhetsvideo unnagjort og vi fikk hjelmer og nøkkel til doningen. Så var det ut på gaten, og vi ble truffet av de første regndråpene.

Kjerra var utstyrt med GPS og muntlige instruksjoner om hvor man skulle kjøre og hva man så underveis.

Dessverre ble regnet bare kraftigere mens vi beveget oss mot Golden Gate broen.



En rask fotostopp senere og vi fant ut at dette ble for drøyt vær for en tretimers utflukt i åpent kjøretøy, så snuten ble satt tilbake.

Godt var det for nå høljet det med tropisk styrke. Rask ble vi totalt gjennomvåte til marg og bein.



Klissvåte og iskalde returnerte vi bilen etter kun en times utflukt. Heldigvis går vi pengene tilbake for ubenyttet tid.

Så dagens protip, gøy med Go Car i SF, men sjekk værmeldingen først, dette er en solskinsakivitet.

 

Vi vurdere også disse da vi var der i påsken i fjor. Tenkte det ble litt kaldt og vått ..

 

Absolutt alt av klær måtte vris opp og henges på tørk når vi kom tilbake på hotellet, inkludert truser og sokker!

Ytterklær var mest kritisk da vi ikke har med to sett. Så satte aircondition på varme, og danderte utover. Hårføner ble også satt i sving i prosjektet.

Selv med all denne innsatsen var det etterhvert klart at tørre ytterklær kunne bi glemme denne dagen. Heldigvis var været blitt mye bedre så vi ga oss etterhvert ut med suboptimal bekledning, men det gikk greit, i alle fall så lange solen var oppe.

Mål for byvandringen var China Town.



Her trasket vi litt opp og ned og så i butikker, hadde vi ikke reist med bare håndbagasje er jeg sikker på at vi hadde endt opp ed en ny wok og masse snodig porselen, tørket sopp og andre rariteter. Men ikke denne gangen.




Gatevandring hjelper på tørsten og jeg la plutselig merke til noe som så lovende ut.



Bak en litt unseelig inngang fant vi cocktail baren Li Po Lounge, som etter sigende har vært i sving siden 1937. Her var det fullt hus men vi fikk heldigvis skviset oss inn ved baren for en øl.

Når vi satt det merket vi at det ble mikset Chinese Mai Tais i et forrykende tempo. Sikkert 90 prosent av det som ble servert var Mai Tais, som åpenbart var stedets signaturdrink. Med denne nye kunnskapen kunne vi ikke være dårligere enn å teste selv. Ingen dum ide!



Med drinks innabords var det tid for litt mat. Valget falt på et av dim sum hos Bund Shanghai, her var det knall mat og bare stas.

 

Søndag var en dag uten mye planlagt program. Som vanlig var vi ute sv hotellet før soloppgang for frokost.

Første ekspedisjon var rundt i byen med trikk og kabelbane og litt god gammeldags vandring. Turen brakte oss etterhvert til Mission District hvor vi hadde bygget opp nok apetitt gir lunch til å besøke Taqueria La Cumbre.


Veldig nedpå sted men fantastisk carnitas, så bare stas.

 

Gode og mette tuslet vi litt videre i finværet rundt i Mission District, og en liten tur gjennom flotte Mission Dolores Park før vi tok veien tilbake på hotellet for en liten siesta.

 

På kvelden var det atter en gang ut på utflukt for å finne noe godt å spise.

Av nednoterte tips for San Francisco hadde jeg notert med koreanske Cocobang, så vi satte snuten den veien.


Lite og fullt lokale, men vi fikk plass og en svær koreansk øl kom raskt på bordet, så tommel opp!



Maten var også super så takk for tipset, hvem det nå var som ga det (tror jeg plukket det opp i et tidligere reisebrev her inne)




Hadde en trivelig Uber sjåfør fra Nepal på vei tilbake. Han kunne gledelig fortelle om at han hadde vært på cruise i Norge. Etter litt prøving og feiling basert på eliminasjonsmetoden og fonetisk forvekslingteori kom vi også frem til at det var Geiranger han likte best.

 

Bare hyggelig!

 

Aha, så det var deg! Takk for tips

Har et eget notat hvor jeg prøver å samle forskjellige tips til alle mulige destinasjoner som kan tenkes å bli besøkt, så har ikke alltid helt stringent kildesystematikk.