Vel, ikke helt rundt men omtrent så langt man kommer med KQ*. Til sammen ca. 39 500 km eller drøyt 98% av jordas omkrets. Spoiler: * *NBO-BKK fortsetter til CAN etter en drøy time på BKK (fifth freedom flight), så det går faktisk an å komme seg litt lenger. Destinasjonen er Thailand og reiseruta er som følger: BOS-JFK DL Eco E175 JFK-NBO KQ Biz B787-8 NBO-BKK KQ Biz B787-8 BKK-HKT TG Eco A320 HKT-USM PG Eco ATR42/72 USM-BKK PG Eco A319 BKK-NBO KQ Biz B787-8 NBO-JFK KQ Biz B787-8 JFK-BOS DL Eco E175 Turen begynner på Boston Logan Intl. Terminal A, Delta’s lokale innenriksterminal. Har vært her en håndfull ganger før men aldri vært innom loungen da selv ikke Delta «First» og SkyTeam Elite Plus gir tilgang. I dag hadde vi dog internasjonal forbindelse og var hjertelig velkommne. Fikk også en liten julegave av loungedragen: Ganske typisk amerikansk innenrikslounge med bemannet bar og diverse mat og drikke. For å beholde husfreden holdt jeg meg unna baren. Sårt trengende malariamedisin måtte vente til kl. 12 fikk jeg høre fra dragen jeg hadde på slep. Nuvel, pick your battles. Husker nå hvorfor jeg ofte reiser alene… Var forholdsvis god kvalitet på det de hadde av mat. Kan dog ikke sammenlignes med SkyCluben i terminal E (utenriks). Kort hopp ned til en av Delta’s høyborger, JFK. Vi reiser kun med håndbagasje og var heldige som fikk alt om bord for det blir fort fullt i hattehyllene på en E175. Samtlige kofferter etter oss måtte tagges. WiFi på vei ned funket fint, ble noe overrasket da jeg så dette på flightradar: Mange av disse hadde stått 2-3 timer i kø. Korken løste seg heldigvis opp innen vi skulle ta av mot Nairobi. Kort opphold på enda en SkyClub, denne av nyere slaget. To år gammel fikk vi høre fra vår Trinidadiske bartenderinne. Flott lounge med god mat og panoramautsikt.
Vel om bord fikk vi pre-departure drink, «Apple or orange sir?». Juice altså, champagnen lå på kjøling av avgiftsmessige årsaker. Ellers hadde vi ikke fått med oss dresskoden, her var det mange som skulle på safari med minst halve kabinen i khaki-uniform. Kan godt like 2-2-2 layout slik som KQ har på sine Dreamlinere, åpen og luftig kabin. Litt gammeldags men funker fint når man reiser sammen. Eneste å utsette var litt dårlig med lagringsplass ved setet, er mer i seteryggen foran men dit er det jo fryktelig langt... Cabin crew var profesjonelle og vi ble titulert med navn. Etter nådd marsjfart ble det tatt middagbestillinger. Hadde fått streng beskjed av doktoren om at jeg måtte få i meg nok malariamedisin. Veldig mørt kjøtt, jeg var fornøyd. Madammen hadde kylling av noe slag med en meget sterk saus jeg holdt meg langt unna. Hun var ikke veldig imponert men den Sør-Afrikanske hvitvinen var god. Desserten var ikke noen høydare men det gikk ned. Underveis ble minibaren åpnet. Sloknet ganske greit og våknet litt etter vi hadde passert Sahara-ørkenen. Var veldig tørst av en eller annen grunn… Trodde et øyeblikk jeg så nordlys, men det var bare fargeforvrengning fra de dimbare Dreamliner-vinduene. De ble etter kort tid dimmet opp(?) og sola kom til syne godt over horisonten. Frokosten ble servert med diverse frukt, bakst og yoghurt. Kyllingpølse og afrikanske raspeballer, litt salt men jeg var fornøyd. Landet på NBO litt etter rutetid, og kom oss inn på KQ «Pride»-loungen for litt påfyll og en dusj. Opprinnelig hadde KQ to avganger fra JFK, den vi hadde booket ble kansellert så endte opp med 12,5 times layover i stedet for 4-5 timer. Da var det bare å ta beina fatt. Siden vi kun reiser med håndbagasje ble ¾ kolli satt av på bagasjeoppbevaring utenfor terminalen. Til den nette sum av USD 10 per stk., bra service men syntes det var litt stivt. En 45 minutters Uber-tur kostet til sammenligning USD 6. Kom så greit frem til Nairobi Giraffe center. Hadde ikke undersøkt så mye så trodde det skulle være litt større men vi slo ihjel vel to timer der. Verdt et besøk hvis man har litt tid til overs. På returen om drøyt to uker er planen å besøke nasjonalparken da vi har litt bedre tid. Turen tilbake til flyplassen tok nesten dobbelt så lang tid da tre lastebiler hadde fått motorstopp på veien.
Tilbake på loungen var menyen omtrent den samme som vi fikk til lunsj. Shawarma ble laget på bestilling og den var god. Fikk i oss et par liter vann men ingen malariamedisin da de var tomme for tonic… katastrof! Etter tre gate-bytter kom vi oss bort til G06 som var buss gate i dag. Mye kinesere på flyet da det skal videre fra BKK til CAN (Guangzhou). De hadde også minst én kinesisk flyvertinne, sikkert smart. Avgangen til BKK er ofte forsinket men de virker å ha bakt det inn i rutetiden så selv om vi var over en time forsinket outbound landet vi på rutetid. Avgang etter midnatt så vi fikk bare servert «hot snack». Glemte å ta bilde av menyen men det var lam, kylling og ris og noe vegetargreier samt dessert. Lammet var skuffende men desserten var god. Ble servert raskt så hoppet i køya en drøy time etter pushback. Våknet til frokostservering over den Bengalske bukt. Frokosten smakte bedre og ble servert med varm croissant. Flyet ned til HKT var på separat booking så hadde noen timer på BKK. Fikk brukt TG gullkortet på noe annet enn United Club for en gangs skyld og Thai-loungen skuffet ikke. Behagelig flyvning og ble tatt godt vare på som ROP Gold. Mulig jeg er nostalgisk men det er noe med Thai som føles veldig «riktig». Kom til slutt frem til hotellet, 50 timer etter turen startet. Fortsettelse følger…
Litt forsinket oppdatering men etter en drøy uke på Phuket forflyttet vi oss til Koh Samui. Innenriksterminalen på HKT er ikke mye å skrive hjem om men Bangkok Airways ga oss uansett tilgang til deres «lounge». I praksis bare et innglasset hjørne med stoler, litt drikke og snacks. Det var dog smekkfullt utenfor «glasshuset» så skal ikke klage. Ombord på PG250 fikk vi servert kyllingsandwich, som smakte overraskende greit. Fin flyvning over til Samui, ca 50 minutter med propelfly. Grunnmurene her nede er da i vater – og vel så det… Vi hadde også et opphold på Koh Tao som var et veldig avslappet sted, kan anbefales. Etter mye god mat og et tosifret antall Thai-massasjer måtte vi dessverre rette snuta hjemover. USM er for øvrig en fantastisk flyplass. Terminalen er «open air» og det er plassert ut saccosekker langs rullebanen, tror vi hadde to-tre timer her men de fløy forbi. Bilde lånt fra Google. Derfra tar Bangkok Airways oss tilbake til Suvarnabhumi. Serveringen denne veien var ikke spesielt imponerende så sparte plass til Air France loungen på BKK. Ble noen timer i Air France loungen så rakk både dusj og påfyll av fast og flytende, her hadde de også malariamedisin. Eneste å utsette var fravær av lenestoler. Lurte på om vi skulle begynne å bevege på oss da det nærmet seg oppsatt boarding, men innkommende KQ Dreamliner fra Guangzhou hadde knapt entret Thailandsk luftrom så vi tok det med knusende ro. Fikk heldigvis bli i loungen over normal åpningstid og de lovte å komme og hente oss når det var tid for boarding. Etter to lange timer kom vi oss til slutt bort til gaten hvor boarding akkurat hadde åpnet. Siden vi skulle til Uniten måtte vi ha ekstra document check og fysisk boardingkort. Smal sak tenkte jeg men for gate-personellet var visst ikke dette dagligdags. Det ballet på seg med gate manager, supervisor og «station manager». Boarding kom og gikk men fortsatt computer says no. Etter et par telefoner til hovedkontoret virket det som de ga opp og skrev ut boardingkort manuelt på et vis. Tror kapteinen begynte å bli utålmodig da de allerede var forsinket og klare for avgang. Hvor mange Thaier trengs det for å skrive ut to boardingkort? Tydeligvis 8 Vel ombord ble det pushback nesten før vi fikk spent setebeltet og oppi luften. Det ble servert noe å spise men takket pent nei og la oss horisontalt da vi var langt over leggetid. Sov litt over syv timer og våknet så jeg så vidt rakk frokostserveringen. Det ble servert the usual suspects: omelett, kyllingpølse eller vegetar. Omeletten smakte omtrent som den så ut men frukten var god. Landet i Nairobi ca to timer forsinket men med 17 timers layover var ikke det noe problem... Tilbake på Pride loungen var det fortsatt mye utvalgt og maten smakte. Men de var nok en gang tomme for medisin, i hvert fall sånn med ordentlig sukker. Med lang layover hadde vi bestilt safari med pickup på flyplassen fra «Uber Safari», via Uber-appen altså. Dette ble bestilt i noen dager forveien men hentetidspunktet kom og gikk uten noen info om sjåfør. Jeg hadde luktet lunta så vi ble værende på loungen og tok i stedet kontakt med en lokal operatør som kunne ta hasteoppdrag og ta oss med på halvdagssafari. Satte så kursen mot passkontrollen men ble sendt innom bakrommet da vi manglet én QR-kode (både jeg og reisefølget hadde betalt ETA og blitt godkjent). Smal sak for høvdingen bak skranken som skrev en bokstavkode på en liten lapp jeg fikk med tilbake til passkontrollen. Utenfor ankomsthallen ble vi møtte av James og hans Toyota Land Cruiser. Fiffi doning med heisbart tak og panoramautsikt.
Nasjonalparken ligger drøyt 10 minutter fra flyplassen, i hvert fall «east gate» hvor vi entret. Mens vi ventet på at sjåføren skulle kjøpe inngangsbilletter til oss kunne vi observere disse karene. De hadde fire geiter i bagasjen som de tilsynelatende donerte til nasjonalparken, kanskje løvemat? Safarituren begynte i en veldig åpen del av parken hvor det ikke var spesielt mange dyr men det tok seg opp etterhvert og ble bedre og bedre. Fantastisk tur med flott guide som var naturligvis var lommekjent. Vinteren er dry season fikk vi høre så mange av dyrene hadde trekt sørover (hvis jeg husker riktig). Dette betød også at det var lite turister og vi hadde parken omtrent for oss selv. Privat bil gjorde også opplevelsen enda bedre. Vi fikk «bare» se tre av «the big five», men da har vi en god grunn til å dra på safari en annen gang. Hele seansen tok 5-6 timer tur retur NBO, kan absolutt anbefales ved en lengre layover. Tilbake på loungen var shawarma-stasjonen åpen og vi fikk litt påfyll med fin utsikt. Etter hvert var det tid for boarding og vi kom oss ned til USA-gaten. Der nede var det afrikansk logistikk på sitt beste, totalt kaos med SkyPriority-kø som gikk gjennom den vanlige køen og minst tre kontroller av pass, boardingkort og visum. Skulle nesten tro de gjøre det så vanskelig med vilje for å rettferdiggjøre å ansatte halve landsbygda. Det blinket rødt med våre boardingkort men i motsetning til Thaiene fikk denne gjengen sjekket av travel docs og vi kunne boarde. Ble litt styr i sikkerhetskontrollen da en familie skulle ha med fiskestengene sine som håndbagasje, men vi kom til slutt gjennom til tidenes trangeste gateomtråde. Boarding begynte med SkyPriority, tror jeg. Umulig å høre hva de sa men vi kom oss ombord. Godt kjent med kabinen nå så kom oss raskt på plass og fikk PDD. Middagen ble servert med tørt brød og malariamedisin med tilbakevirkende effekt. Litt seigt kjøtt men sausen var god så det gikk ned. Madammen hadde kylling som også var helt ok. Dreamliner er behagelige fly så sov godt til jeg våknet litt nord for Azorene. Fikk strekt litt på beina og snakket med cabin crew som bød på bla. beef pizza og is. Pizzaen var loaded med 150 gram kjøtt og falt i smak. Fikk sett litt film og diverse før frokosten ble servert halvannen time før landing. Prøvde kyllingpølsa denne gangen som ble etterfulgt av diverse yoghurt og frukt som sett tidligere. Fikk en flott innflyvning til JFK med soloppgangen og klart vær. Hadde ikke trodd jeg skulle føle meg så bra etter to netter rad på 40 000 fot men med Dreamliner-kabintrykk og luftkvalitet var det null problem. Blir mye mer redusert av A330/A321 som jeg vanligvis flyr over dammen. Nede på bakken ble det buss gate og rett bort til immigration. Vi var blant de første og var gjennom på to minutter, ikke dårlig for JFK å være. Rakk en liten matbit før siste strekket med Delta opp til Boston. Begivenhetsløs flyvning men fikk tatt et bilde av JFK med nedre Manhattan i bakgrunnen. Takk for følget!
Takk for turen! Layover-safari er noe som plutselig havnet på min "TODO" liste Setelayout til KQ minner om TK. Selv om setene er veldig lite private, likte jeg å ha god plass, så KQ blir et alternativ når jeg søker langturer fremover. Takk for inspirasjon
USD 175 per pers inkl. park entrance fee (USD 80). Vi bestilte fra Annest Kenya safaris via WhatsApp +254112458884. Kan også dele nr til sjåføren på PM, kunne bestille direkte fra han neste gang sa han.
