Da har man nettopp kommet hjem fra ca en ukes tur til statene, hvor så og si hele ferien har blitt brukt på cruise i karibien med Royal Caribbean sin Freedom of the Seas. Planen var I utgangspunktet ikke å lage reisebrev, så mengden med bilder er noe begrenset. Innleggene kommer i etapper, forhåpentligvis gjennom de neste dagene Det hele startet i februar under en hyttetur, hvor jeg og en kompis som jeg ofte drar på tur med, samt deler point sharing med begynte å vurdere neste tur. I og med at vi har hatt litt turer i år, så kunne den ikke være for lang, samt ikke være alt for dyr heller. Jeg er i utgangspunktet ikke noe glad i reklamer, men denne gangen hadde jeg sett en med Royal Caribbean noen dager i forveien og en plan ble lagt. Etter febrilsk leting for å matche et eller annet cruise i karibien mot tilgjengelige award-seter, samt noe triksing med leg-by-leg via SAS kundeservice på kvelden, så landet vi reiserute. Etter et par endringer endte vi opp med: OSL-LHR med SAS i economy LHR-MIA med Virgin Atlantic sin A330neo i Upper Class FLL-ATL med Delta i «first class» ATL-LHR med Virgin Atlantic sin A350 i Upper Class OSL-LHR med SAS i economy For cruiset sin del, så ble det en 5 netter på Freedom of the Seas ut fra Miami, og via Haiti og Bahamas. På grunn av USA sine reiserestriksjoner mot Haiti, så ble derimot denne havnen endret til Georgetown i Cayman Islands et par måneder før. Jeg og reisepartner jobber sammen og vi har som regel pleid å ta en «det er bare å joine» når vi booker tur til venner og kollegaer. Forskjellen denne gangen var derimot at 4 stk bet på, så da var det bare å stålsette seg for guttetur på cruise med 6 karer i tidlig 30 åra og full drikkepakke
Turen startet forrige fredag med 07:50 avgangen til SAS utifra OSL, ganske uneventful bortsett fra at bonusnummeret vårt av en eller annen grunn var registrert på samtlige legs bortsett fra strekket til London. Dette endte med rødt kryss i fast track og henvisning til normal kø av vakten, selv etter å ha vist frem diamantkortene. Heldigvis var det ikke mer enn et par minutters kø, hvor vi fikk lagt inn EB-kontoen mens vi ventet. På grunn av forskjellige bookinger i reisefølget, så hadde halve gjengen dratt ned med samme utreise dagen før, mens sistemann slo følge med oss i loungen før han satt snuten til MIA via CPH med SAS Premium. Lite visste noen av oss at vi hadde god flaks, i og med at vi fløy short-haul strekket rett før Airbus sin grounding av A320 skjedde senere på dagen. På flyet til London begynte oppvarmingen til klubbhuset med å utnytte drikkefordelen til EBD Vel fremme i London, så bar det rett på bussen over til T3, før vi tok oss inn på et litt over tre timers opphold i klubbhuset til Virgin. Her må jeg rett og slett si meg imponert over oppsett og service. Gjennom hele oppholdet ble vi konstant spurt om påfyll av Champagne og andre drikkevarer og mat kom kjapt etter bestilling. Her ble det både frokost i form av Eggs Benedict, samt lunsj med Fish & Chips. Reisefølget gikk for en Eggs Royale og en hjorteburger. Må igjen beklage noen av bildene, noen er rett og slett snaps til @Preference
Etter noen gode timer i Virgin Atlantic clubhouse, så var det klart for boarding. På denne turen har vi bevist gått for en rute som ga oss A330-900 en vei og A350 den andre veien. Dette både for å unngå «coffin class», men også teste de nyeste produktene til Virgin. Setene i A330-900 mener jeg er de samme som blir retrofittet inn i samtlige Dreamliners i 2026. Fremme i 1K, så fremstår setet i seg selv som behagelig med mye lagringsplass, stor og responsiv skjerm, samt mulighet til Bluetooth-tilkobling av eget headset og ladeplate. Både ladeplaten og Bluetooth fungerte sånn «ish», og jeg fikk egentlig ingen av delene til å fungere optimalt. Headset (AirPods Max) falt ofte ut og mobilen fikk aldri noen stabil kobling mot ladeplaten. Tror jeg holder meg til AirFly og ladekabel en stund til hvertfall. Før avgang ble det informert om mye vind og at vi måtte fly rundt denne. Flytid ble dermed på 10 timer. Før avgang ble også velkomstdrink servert og jeg takket med glede ja til et glass med Hambelton musserende, noe som overrasket positivt ettersom jeg aldri har prøvd britisk musserende. Før turen hadde vi forhåndsbestilt måltider. Begge i reisefølget hadde gått for andebryst, men pga lasting av feil mengde mat, så var det kun jeg som fikk denne. Reisefølget måtte derfor ta til takke med standardmeny og «chicken two ways». Før servering ble det servert chips og champagne i form av Laurent-Perrier La Cuvée. Ikke helt fan av britisk eddikchips, men det gikk greit ned. Til forrett ble det «Chicken and Smoked Garlic Terrine». Overraskende god ettersom jeg ikke er alt for glas i terrine. Jeg gikk for italiensk hvitvin i form av Verdicchio di Matella. Litt skuffende var det at de fylte på denne uten spørsmål til hovedrett fremfor å spørre om noe annet. Jeg burde nok vært mer på ballen selv fremfor å godta det. Til hovedrett ble det and, litt skuffende må jeg si og jeg tror reisefølget hadde en bedre opplevelse med sin kylling. Anden var noe overstekt og tørr. Til slutt ble det sticky toffee pudding til dessert. Veldig god rett som absolutt levde opp til forventningene. Ellers må jeg si at servicen rundt servering var svært god, men tok noe lang tid. De er opptatt av å gå likt ut til en og en i hver midtgang, noe som skapte en ganske usynkronsisert service i kabinen. Ellers storfornøyd og til og med en salt og pepperbøsse rikere. Underveis ble det film og et par drinker. Kan hvertfall anbefale signaturen «The redhead». Menyen kan forsåvidt sees her. Ettersom jeg og reisefølget hadde spredt oss på 1A og 1K, så måtte loungen «The Loft» bak i kabinen sjekkes ut. De gamle barene er byttet ut med en lounge som består av et par skjermer, kjøleskap og sofaer. Kjøleskapene var dessverre tomme, men det var satt ut snacks. Loungen bar derimot preg av at mange fra premium economy kom inn siden de deler toalett med upper class. Dette gjorte at mange derfra forsynte seg av det meste av snacks og vi endte opp med å prate lenge med en flyvertinne som sto «vakt» og måtte spørre alle som forkynte seg om hvor de satt, samtidig som hun delte ut is. Hun hadde vært på samme cruise og delte masse tips, samtidig som hun gledet seg til starlink og retrofitted 787 som h7n vanligvis flyr. Før landing ble det servert «Mile High Tea» i form av sandwich, scones og quiche. Etter landing ca på tid og den kjappeste immigrasjonen jeg har vært borti i USA, med 45 min fra touchdown til vi satt i Uber, så var det klart for cruise neste dag.
