Årets CT-tur går med Kenya Airways til Tanzania. Den hellige treenigheten der nede er visstnok å bestige Kilimanjaro, dra på safari, og slappe av på Zanzibar, og det er det som står på programmet også for oss. Jeg har hatt lyst til å bestige Kilimanjaro i mange år, og det er nå gått lang nok tid siden forrige gang jeg tvang samboer med på fjelltur i Andesfjellene til å fremkalle en viss FOMO hos henne. I bytte måtte jeg gå med på at vi sover på hytter på vei oppover (vi går Marangu-ruten), samt å betale det hvite ut av øyet for et bra hotell på Zanzibar, men det får være greit. Vi bruker seks dager opp inkludert to akklimatiseringsdager for å maksimere sjansene for å klare turen tross høyden. Deretter bruker vi to dager ned. Deretter følger en to-dagers safari før avreise til Zanzibar og ti dager med strandliv. Turen starter lørdag 5/7 med en liten 36-timers layover i Amsterdam, og selve bookingen ser slik ut: Flyselskap: Kenya Airways Klasse: Business Avreise fra: Amsterdam (AMS) Destinasjon: Kilimanjaro (JRO) / Zanzibar (ZNZ) Enveis, T/R, Open Jaw: Open Jaw Antal poeng brukt: 105 000 + CT Skatter & avgifter (per person): 2014,- NOK Antall reisende: 2 voksne Reisen finner sted i: Juli 2025 Booket: Desember 2024 Flyvninger: OSL - AMS / KLM Eco, separat booking AMS - NBO / KQ Biz NBO - JRO / KQ Biz ARK - ZNZ / Air Tanzania Eco, separat booking ZNZ - NBO / KQ Biz NBO - AMS / KQ Biz AMS - OSL / KLM Eco, separat booking Etter mye negativitet rundt KQ er jeg selvsagt litt nervøs for at noe skal gå skeis med selve reisen, men historikken for de flyvningene vi skal med ser bra ut (bank i det berømte bordet), og jeg ser vi unngår streik i Nederland med et nødskrik (Nederlandsk domstol har stoppet streik i helgen). Dersom noen har tips spesielt til Zanzibar så tas det imot med takk.
Det nærmer seg avreise med KLM for første leg til Amsterdam. Til tross for en litt ullen følelse til KQs check-in prosess, er vi ferdigpakket og klare. Likposen og tursekken er stappet
Herleg! God tur, Kili er vakkert, syns det er spesielt kult med klimasonene. Blir det på safari og innom Ngorongoro krateret? Hugs diamox, aspirin og paracet!
Tusen takk! Ja vi skal på safari dagen etter vi er nede fra Kili. Vi har en dag i Tarangire og en dag i Ngorongoro. Det nødvendige av piller er heldigvis pakket
Da var man omsider på plass på gullstua før avgang til AMS. Fått sjekket inn på KQ også så alt er foreløpig i skjønneste orden. God mat (thai nudler, kyllingvinger) men dårlig cava. Jeg er happy!
Layover i Amsterdam Mens vi venter på avgang til NBO i kveld har vi tilbragt dagen i Amsterdam. Vi har bodd på Double Tree by Hilton rett ved sentralstasjonen. Flott hotell med stort rom og hyggelig personal. Jeg startet dagen som seg hør og bør med å se Black Sabbath sitt sett fra «Back to the Beginning» på Villa Park i går til morgenkaffen. Med en tåre i øyekroken dro jeg ut og tok en rolig times joggetur gjennom Amsterdams gater og parker med Sabbath Bloody Sabbath på øret. Etter utsjekk ruslet vi i regnet til lunsjbordet vårt på Bistro de la Mer. Restauranten har én stjerne i michelinguiden og vi fikk oss god bisque, makrell, sjøkreps og steinbit, samt noe godt i glasset. 4-retters kostet 93 EUR. Ikke avskrekkende. Maten var god, servicen var grei. Etter å ha drukket på seg en behagelig buzz før klokka 15, dro vi tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til å dra videre. Nå sitter vi på KLM Crown Lounge på Schipol og det skal nok nippes litt i diverse glass også her!
AMS - NBO Etter noen timer og glass på KLM Crown Lounge, som jeg for øvrig likte godt, vendte vi nesen mot gate E8. Etter en kort dokumentsjekk var det klart for avreise til NBO med KQ116. Businessconfig her er som kjent 2-2-2. Kabinen er vel litt utdatert men med to reisende så er det hyggelig å sitte ved siden av hverandre så man kan prate under måltider osv. setene var enkle men behagelige. Amenity kit laget av kork med helt enkle bærekraftige (bambusbaserte) artikler. Ingen voldsom luksusfølelse men det er greit. Jeg fikk tross alt et glass ekte champagne før avgang. Servicen var veldig bra, med oppmerksomt og smilende crew. Jeg fikk mer champagne når jeg ba om det og det samme gjaldt rødvin til mat. Maten var ganske variabel. Forrett med couscoussalat var en vits. Brisket til hovedrett var veldig bra. Kaken til dessert var greit. Frokosten bestod av et tørt rundstykke, smør og syltetøy samt en yoghurt. Veldig lite spennende mao. Kjenner jeg er litt skuffa over maten ettersom det er den jeg har lest mest bra omtaler av på forhånd. Men la gå. IFE utvalg var bra i følge fruen, og utvanget langt bedre enn for eksempel Avianca som vi fløy på fjorårets tur. Alt i alt en fin flytur. Fikk 3-4 timer på øyet og nå sitter vi på Pride Lounge i Nairobi.
NBO - JRO Brukte ti timer av dagen på lounge i Nairobi. Vi landet ukristelig tidlig og fikk oss heldigvis flere timer søvn på Pride lounge i Nairobi. Utover det har det stort sett gått i mat, og den må jeg si overrasket positivt. Det ble laget både omelett og kyllingshawarma på bestilling, og det var rikelig utvalg i mat og drikke. Loungen var også avkjølt sammenlignet med resten av flyplassen som var klam og varm. Vi kom oss 20 min forsinket avgårde til Kilimanjaro airport hvor vi var igjennom vaksinesjekk og immigrasjon på få minutter. Ble møtt av sjåfør og tatt med til hotellet vårt (Springlands Hotel) i Moshi. Nå skal det soves litt før vi tar en liten utflukt i morgen og gjør oss klar til å starte Kilimanjaroturen i overimorgen.
Dagstur fra Moshi og rundtomkring Dette er den eneste dagen på fastlandet hvor vi ikke har noe program utover å møte guide før Kilimanjaro. Så i går kveld booket vi en dagstur for å se områdene rundt Moshi hvor vi har vår base på Springlands Hotel. Etter frokost ble vi plukket opp av vår guide og sjåfør. De ville vise oss litt mer enn det som sto i programmet så vi ble tatt med til en arbeidsplass hvor det utvinnes lavastein til bruk som murstein i bygg. Dette gikk ganske langt inn i fjellet og alt gjøres for hånd. Spennende å se hva de lokale arbeider med utover turisme, og vi ble tatt med et ganske godt stykke inn i gruven før mørket ble litt ubehagelig for noen i følget. Guiden spekulerte i at disse gruvene inneholder noe mer enn bare lavastein i og med at det var mange ganske fine hus rundt etter Afrikansk standard men vi så ingen tengn til det. Jeg fikk prøve meg litt og det kan sammenlignes litt med det psykiske velbehaget jeg får av å hogge ved. Sliter litt med å få lastet opp bilder. Flere kommer. Etter en liten vandring rundt i området gikk turen videre til Marangu fossefallet som ligger i mærheten av det vi skal gå fra i morgen. Har sett mange fossefall oppigjennom så dette var relativt underveldende. Men fint å kunne støtte lokalbefolkningen med noe. Vi synes begge det er litt ubehagelig å være velstående (relativt sett) turister i et område med mye fattigdom. Så vi forsøker å gi litt tilbake der vi kan. Siste stopp på turen ble et besøk ved et slags utendørsmuseum hos Chagga stammen. Her ble vi vist tundt i et grottesystem som stammen bruktr for å gjemme seg fra Maasaiene i konflikter som oppsto for flere hundre år siden. Det er nå en viss arkeologisk interesse for dette og befolkningen er nå etter oppfordring fra UNESCO blitt anmodet om å grave dette ut slik at det kan studeres og bli en inntektskilde. Her fikk vi også se tradisjonell hytter de bodde i. De aller fleste bor nå i hus. Til slutt fikk vi være med å brenne vår egen kaffe til sang og veiledning fra vår eminente guide. En meget manuell prosess som var artig å få være med på. Etter en times kjøretur tilbake møtte vi guiden for Kilimanjaroturen og fikk organisert oss for morgendagen som består av første av sju dager i fjellet.
Kili dag 1: Marangu gate - Mandara Huts Tja hva skal man si? Sent i gang på grunn av mye forsinkelser i diverse systemer men kom oss omsider gjennom regnskogen til første rast, Mandara Hut. Ca 800 høydemeter gått, fra 1900 til 2700 moh. Tempoet er VELDIG lavt og selv om det er litt frustrerende så skjønner jeg poenget. Men med 4 timer i fuktig regnskog, tåke og knapt nok noe utsikt og kontinuerlig regn så var det godt å endelig komme frem. Ikke at jeg klager. Jeg er superfornøyd med å være i gang. Vi har booket private hytter på denne ruten, med eget vannklosett, elektrisitet og det hele. 100 $ natten men lett verdt det. Vi får også all mat servert på døren av flinke og pliktoppfyllende kokker og servitører. Føles litt «sytalaust» men sånn blir det når fruen ikke er teltperson og jeg måtte lokke med et eller annet for å få dette til. Skal ikke si jeg ikke setter pris på det selv heller Før leggetid kom guiden inn og tok oksygenmålinger. Tipp topp tommel opp og vi er klare for morgendagen.
Kili dag 2: Mandara Hut - Horombo Hut Opp tidlig for kaffe og frokost før vi bega oss ut på neste etappe til Horombo Hut. I dag har vi gjort oss ferdige med gjørma i regnskogen og kommet ut i lynghei og annen vegetasjon på de vel 1000 høydemeterne opp til hyttene som ligger på 3700 moh. Tempoet i dag har stort sett vært lavt og mot slutten fikk vi kjenne litt på hvorfor det er viktig. Siste 250 høydemetere ble tempoet satt opp og hodepinen kom snikende. Den tiltok og vedvarte i noen timer. Det tok også litt tid å få varmen i seg igjen etter denne turen og det er betydelig kaldere her oppe med minusgrader nå i kveld. Til tross for hodepine har vi bra med appetitt og ingen andre tegn til høydesyke så vi satser på at vi tilpasser oss greit. Oksygennivåene var også helt fine. Eneste aberet er at spesielt jeg sover veldig dårlig og har dratt på meg en bihulebetennelse som jeg håper forblir mild. Nå skal vi ha base her et par dager der vi går noen dagsturer for å fasilitere tilvenning til høyden.
Eneste "must" tipset mitt fra Zanzibar fikk jeg selv fra dette forumet. Book deg middag på Emerson Spice. Ut i fra at dere allerede har betalt dyrere dommer for sjømat i AMS tipper jeg denne vil være enda mer midt i blinken for dere - og vi synes det var kjempebra!
Husk å bestille på riktig Emerson ... Emerson Spice Tea House ... Roof Top En fantastisk opplevelse ...
Kili dag 3 til dag 7 Okei, fikk ikke oppdatert så ofte som jeg ville underveis her så jeg får ta et lite jafs nå. Ettersom Maranguruten regnes som dårligst i klassen når det gjelder akklimatisering bestemte vi oss for tre netter og to akklimatiseringsturer fra Horombo (3700 moh) til hhv 4120 og 4350 moh før vi gikk ned og sov senere. Begge deler gikk greit men min sedvanlige air-condition hals og bihulebetennelse tiltok og kom seg ikke akkurat i høyden. Hevelser i hodet er jo ikke noe særlig i høyden men jeg tenkte at dette var et sammentreff og ikke indusert av høyden i seg selv. Men det kan absolutt godt være med tanke på hvordan toppdagen gikk (under). Neste dag bar det avsted til Kibo hut som er basecamp for toppforsøket som går midt på natten. Altså hadde vi ca 12 timer på oss til å spise og hvile oss i form før toppstøtet. Oppstigning fra 3700 til 4700 var tøff nok i seg selv og jeg kjente virkelig høyden nå, med solid hodepine som ikke lot seg fikse med paracet i tillegg til at jeg ble lett anpusten og fra før var sprengt i ansiktet av bihulebetennelsen. Man kan trygt si at vi gledet oss til å bli ferdig. Toppstøtet begynte klokken 01:00, og på dette tidspunktet hadde jeg vel fått meg 1-2 timer søvn siden 06:00 dagen før. Hodelampene kom på og jeg fikk tidlig beskjed om at jeg gikk for tregt. Dette irriterte meg litt. Har brukt strategien med å ta korte pauser ofte i høyden før med stor suksess, men det gikk ikke guiden med på her. Fair enough. Stien fra Kibo og opp til Gilman’s Point er vanvittig bratt og man spiser 1000 høydemeter på 4 km. Reisefølget takket for seg etter 5350 grunnet kvalme og hodepine. Hun hadde også en O2-metning på 66 på dette tidspunktet og gadd rett og slett ikke mer. Jeg var også sliten på dette tidspunktet og småsykdom, høyde og søvnmangel gjorde at jeg også følte meg tung. Likevel var jeg tydelig på at jeg ville opp og tok med meg reserveguiden på en sakte men sikker oppstigning mot Gilman’s Point som ligger på 5681 moh. Det gikk sakte. Jeg er 100 kg+ med oppakning så jeg rakk ikke soloppgangen, men kom meg omsider ganske utslitt opp til slutt. Guiden svarte «really?» da jeg sa jeg ville fortsette bort til Stella’s Point (5756 moh). Det gikk sakte også bort her og jeg bestemte meg da for å droppe Uhuru Peak og bare ta turen ned. Jeg slet såpass med kapasiteten at jeg ikke følte det ville være lurt å fortsette helt til topps. Det var guiden imidlertid helt uenig i og han fikk overbevist meg til å gjøre et forsøk. Det ble en utrolig ubehagelig opplevelse. Etter å ha karret seg bortover og med 3-400 meter igjen mistet jeg kontroll over bena mine, falt sammen og holdt på å besvime. Jeg klarte ikke svare ordentlig for meg, men jeg husker jeg sa jeg ikke ville mer, og det eneste jeg ellers kan sammenligne det med er skikkelig skitten spritfylla. Guiden dro meg likevel med bortover, noe jeg jeg virkelig ikke synes var OK da det var helt åpenbart at jeg hadde problemer med å holde meg bevisst. Vi kom frem til slutt ja, men resten av turen var et mareritt. Jeg klarte ikke gå mer enn 30-40 meter av gangen før jeg måtte ha pause hvorpå jeg helst bare ville sove. Men jeg visste innerst inne at jeg hadde akutt høydesyke og det eneste som ville fungere var å komme seg ned. Det gjorde jeg omsider, men det tok lang tid. Guiden som dro meg opp skjønte heldigvis alvoret og gikk tålmodig med meg hele veien ned. I ettertid har jeg forstått at guidene er veldig opptatt av å få alle til topps fordi de fører interne statistikker og fordi det selvsagt har litt å si for tips. For min egen del med helsefaglig bakgrunn, synes jeg det er helt hårreisende at oksygenmetning ikke en gang ble sjekket underveis, samt at jeg tilsynelatende ikke ble hørt da jeg sa vi burde stoppe ved første episode på vei mot toppen. Samtidig har jeg stor forståelse for at guidene her nede prioriterer opplevelsen med å nå toppen, fordi dette nok har mye å si for hva de sitter igjen med i en jobb som betaler elendig og som driver rovdrift fysisk. Så siden jeg har mye sympti for situasjonen de er i, har jeg bestemt meg for å ikke rette noen formelle klage noe sted, men heller sende en vennlig men tydelig oppfordring om at det bevisstgjøres på symptomer på alvorlig høydesyke og hva man bør gjøre da. Opplevelsen preges nok også litt av at det var assisterende guide som ble med meg opp. Han var ikke i nærheten av like kompetent som hovedguiden. Ellers har de siste dagene bestått i komme seg ned. Jeg har prosessert ferdig og har heldigvis endt opp med å være stolt av det jeg fikk til, samtidig som jeg har lært en eller to ting om hva jeg kan akseptere av overtalelser i risikable situasjoner neste gang. Etter nedstigning kom vi oss på hotellet, fikk oss en dusj og massasje og pakket om. Nå er det safari som står på programmet før Zanzibar!
Takk for at du deler! Hadde en tilsvarende men ikke i nærheten like dramatisk opplevelse i 2007(?). Kjente godt på høydesyken (veldig slapp) på rett under 5000 moh. Sov dårlig og frøs mye, selv med dobbelt ull og varm sovepose. Startet likevel på turen opp noe etter midnatt og kjente meg OK. Det gikk veldig sakte oppover. Rett før vi kom til toppen av krateret (ca. 5600 moh.) kastet jeg opp. Ikke noe drama, og fikk karret meg over kanten (ca. 5700 moh.). Der ble vi sittende i 20-30 minutter, solen fortsatt ikke oppe. Så spurte guiden om vi ville fortsette. Begge var slitne så vi takket nei og begynte på nedturen. Sett i etterkant tror jeg et bedre valg hadde vært å ventet til solen kom opp, få litt varme og deretter fortsette mot toppen. Slik kroppen var på vei ned tror jeg det hadde gått fint =) Hver gang Kilimanjaro kommer opp i en prat der min far er, får jeg fortsatt høre at jeg ikke kom opp. Han klarte det 3 år før God tur videre og kos dere på Zanzibar!
Ja, man skal ha respekt for høyfjellet. Det kan fort bli skummelt om man ikke er godt nok forberedt. Skjønner at det er litt anger heftet med din opplevelse. Må innrømme at jeg nå i ettertid også er litt glad for at guiden dro meg med helt opp. Men det er lett å si når det gikk bra til slutt…
