Jeg skal en natt til Tokyo. I oppsummeringen av reiseåret 2024 anga jeg som nyttårsforsett å oppleve JAL A350-1000 F. Fulgte med litt i løpet av året. De flyr til LHR og CDG i Europa. Knapt nok noe ledig noe sted, men oppfattet etterhvert at CDG var enklest. Ved hjelp av varsler på awardfares hvor søkte på AA advantage og Finnair kom det etterhvert treff nå i begynnelsen av desember. Booket på nett med avios fra BA. Hjem var det i første omgang ikke like enkelt hverken med EB eller avios. Så åpnet det seg etter tur AY C, SK C, KL C og BA C. Avios er mer verdt for meg enn en godt full EB poengbinge og med fly premium er 30.000 EB for C hjem hyggelig. Så for de som mener at det ikke er mulig å komme til Japan med SAS/EB, så er det mulig, man må bare kunne dra på kort varsel. Jeg hadde egentlig gitt opp prosjektet, så derav turen forrige uke med Kuwait F og Qatar F. Når det allikevel ble mulig med tilgjengelige billetter og jobbsammenheng, så måtte man uansett bare gripe sjansen. Heldigvis er det stigende kvalitet. Jeg har ANA F som nr 2 etter AF F, og JAL F særlig med A350-1000 skal være bedre enn ANA F, så reisefeberen er ganske sterk. Bangkok er bare så forrige uke.
Takk! Det åpnet seg JL F også hjem faktisk, det glemte jeg å ta med i oversikten, men da hadde jeg kommet hjem for sent til viktig familiære forpliktelser, så satser på maksimal våken nytetid bort og soving på SAS C hjem.
Takk, jeg skjønte på dagstråden at vi begge skal sove på CDG i natt, men det er nok ingen arbeidsgiver som sponser mitt prosjekt, så mitt hotell er mer usentralt, ellers skulle jeg gjerne sagt hallo.
En fin posisjoneringsflight til CDG i go light. En observasjon som jeg har gjort flere ganger (og nå var en del av selv) var at de tre første om bord var 8d, 8a og 8f, altså vi som liker å se rett på gardinen. Så var det en på første rad, en litt bakover i Y og så begynte C å komme. Ref debatt her forrige uke så ble forøvrig justisminister og en til observert i C, sånn rundt rad fire, mens et par til i følget fløy Y. For meg er det ganske åpenbart at de skal fly C. Statsråder har mildt sagt nok å skuffe unna og hvis de kan bruke tiden ombord litt bedre til å enten slappe av eller jobbe er det skattepenger jeg gjerne anvender. JL F, hvor en statsråd vel neppe flyr på bonuspoeng, litt mer usikker.
Innsjekk åpnet nøyaktig 3t før. Ikke 5 sek før eller etter. Først innslipp til ulike sperrebåndkøer og et par minutter før. 8 personer klare til å sjekke inn. To foran en fransk og en japansk med dyp bukking ved åpning av innsjekk. Franskmannen med akkurat passe ironi over det hele. Så ble sperrebåndene til køene åpnet. Først for F hvor vi fire som stod der (som også omhandlet en «diamant» som skulle fly økonomi) fikk hver vår. Så åpner de business og premium som hadde samme kø. En i køen hadde følge til innsjekk og videre. Hørte han ble spurt om han ville om bord først eller mot slutten. Tror det er en tjeneste man kan kjøpe ekstra, så ikke bakkefølge for F. De bruker (de vanlige) Air France loungene, men de på L er fin, om enn et ganske stort rom.
Jeg er forelsket i et flyselskap og et sete. JAL F er min nye nr 1 i luften. Selve setet er best å se videoer av selv, men det er bredere enn det aller mest er langt (hvis man regner bort fotbrønn). Det er ekstremt gjennomført med skinn og marmor. Plass til to carry on under ottomanen foran. Flere andre steder å putte ting og egen skohylle nederst i klesskapet. TVen større og klarere enn jeg har hjemme. Høye vegger. De japanske vertinnene ser ikke over, og jeg ser ikke ned i de andre suitene når jeg er ute i gangen, men ser over veggene. Høyttalerne i hodeputen virket ganske dårlig (for lavt). De hadde tatt ut av etuiet og gjort klart B&O-hodetelefonene, sikkert fordi de har funnet ut at det ikke fungerer helt. Ellers er alt svært gjennomtenkt.
Til middag etter avgang gikk jeg for den vestlige menyen ispedd «de fem japanske sesong delikatessene» og et par japanske forretter. Først vestlig amuse bouche Fulgte av en liten ål og truffelkake. Så de fem japanske delikatessene. Her både forklarte hun og hadde en ekstra meny som hun brettet og la ved siden av så jeg kunne forstå underveis hva jeg spiste. Her i større versjon. Så de japanske forettene, og den vestlige oppe til høyre. Den vestlige menyen laget av en japansk kokk som driver stjerne restaurant i Paris. De har en egen meny ut fra Paris. Krabbe og sjøkreps ravioli. Piggvar som var i hvert fall topp tre av fisk jeg har spist i luften. Kjøtt Dessert Maten var kanskje mindre råvarebasert en jeg husker ANA F fra to år siden, men smakene ikke bare i navnet laget av en Michelin kokk, men hvordan de ulike smakene traff underveis når man spiste rettene på et veldig høyt nivå.
Drikke holdt også veldig høyt nivå. Ikke hver dag jeg drikker champagne til NOK 13.000 for en vanlig 0,75 flaske. God den, men skal ikke påstå jeg hadde klart å peke den ut i en blindtest. Til film etter middagen ble det en Suntory whisky. Til tross for at det blir gjort narr av den i Lost i Translation (det er det merket han blir betalt for å komme til Japan og spille inn reklamefilmen for) er det en høyst kapabel whisky. Mot slutten prøvde jeg te på flaske i vinglass. Royal Blue Tea sin Queen of blue. Det er gøy å se hvordan japanerne går så ekstremt inn i ting. Det er Copenhagen sparkling tea (uten boblene) bare tatt en god del hakk videre.
Etter hvert ble man litt mer sulten. Joshu Wagyu Beef Terrine Style Sushi. Servert på marmor sidebordet som kan felles ut fra den smale delen av setet ved siden av det brede setet/sengen. Til den retten drakk jeg Alain Milliat Sparking Pinot Noir (drue juice). Mot landing ble det Chicken & onion Bechamel Croque Monsueur. Fint navn på ostesmørbrød. Og litt is til dessert som virkelig smakte ordentlig vanilje. Menyen over alt man kunne spise etter det store måltidet (og jeg glemte i tillegg å ta bilde av enda mer japansk mat man kunne bestille a la carte underveis). Her menyen over det man kunne bestille etter det store måltidet (i tillegg var det en side over japanske retter jeg glemte å ta bilde av).
Brettekant på dynen og puffet pute etter toalettbesøk (jeg rotet det til før jeg tok bildet, så var egentlig helt perfekt, så beklager til den som uten at jeg merket det gjorde dette mens jeg var på toalettet). Mulig jeg er litt sær, men for meg er definisjonen av den ultimate førsteklassen presisjonen på putepuffing og vinkel etc på brettekanten. Der var det snorrett etter begge toalettbesøkene. JAL har for øvrig en tykk madrass hvor man blir spurt om man ønsker den harde eller myke siden. Litt som en overmadrass på en seng hjemme.
Satt på 1K. Fordi det var eneste vindussete som ikke var tatt når jeg booket. Men fint det. Setet i midten foran har utgang mot venstre så man er veldig skjermet på 1K selv med døren oppe. Var ikke plaget av toalettet foran. Når jeg skulle skifte ut av pysjamasen (som var av en bomull jeg ikke har opplevd før tror jeg, og fin passform, selv om jeg kanskje liker designet på Emirates F sin bedre), så ble jeg sendt til det større toalettet som er inn mot cockpit. Hvor ståplaten og skiftebordet var ferdig felt ned. To svært gjennomtenkte ting å ha på et flytoalett og der er så gjennomført at det bare umerkelig er på plass i det man skal skifte og at de tar en til det store toalettet med mer plass. 1K betød at jeg ikke så mt Fuji, men satt på riktig side på final. Halekamera på 43 tommer 4K. Elsker Japan. Presisjonen i parkeringen og det sikkerhetsutstyret. Når tugen var koblet av på CDG stod de for øvrig også utenfor å vinket når vi takset av gårde, så de holder standarden også på utestasjoner ref bukking ved åpning innsjekk tre timer før.
Crewet var topp. Ble passet på av pursher og to andre. F var full, altså alle seks setene, uten man merket det hverken ved å se eller høre andre eller på servicen. Alt er hyggelig og effektivt, og de spør på en avslappet måte hvordan det går og om man vil ha noe mer, men uten stresset hos Qatar. Det er også sprøtt hvordan de skrur på fasten Seat belt 10 min før landing på en A350-1000 med den største selvfølgelig roen.
Da kom fuglen som skal ta meg hjem. En god time forsinket ut av CPH i går, så fikk e-post i natt om 35 min forsinket avgang. Jeg er blitt fortalt en historie fra da SAS hadde førsteklasse, på DC10 og fløy til Tokyo via Anchorage. En japansk forretningsmann på førsteklasse var bare sur og uansett hva flyvertinnen prøvde var det ikke mulig å få mer en surmuling. Etter hvert hentet hun en av de japanske vertinnene som SAS hadde ansatt som jobbet lenger bak. Det viste seg at førsteklassepassasjeren synes kapteinen ikke hadde unnskyldt seg nok om at de var litt forsinket ut av Tokyo. De ville lande før rutetiden, så i vår verden var det helt irrelevant. Etter så å ha hentet kapteinen på et ledig tidspunkt ble det en fin videre flygning.
Chicken Onion Bechamel er jo helt latterlig godt, spesielt med ost og loff, og relativt mye arbeid. Oser F av comfort food med ekstra komplikasjoner! Ellers har jeg aldri sett på Lost in.. som en latterliggjøring av Suntory spesifikt. Tvert i mot, fikk litt kultstatus av den filmen. Må si at JAL F ser ut som noe av det beste jeg har sett fra andre kilder. I denne klassen blir det nok en smakssak, kanskje?
SAS C er unektelig en privilegert måte å forflytte seg nesten 13 timer i luften ganske godt opp mot Nordpolen. Siden jeg var litt sent ute ble det 10H og minikabinen først gang på meg. Kan sitte der igjen. Men det er en viss forskjell på proteinbar og Joshu Wagyu Beef Terrine Style Sushib som mellommåltid, og den egne kupeen som en kalte det hos JAL F savner jeg. Takk for følget!
