Elefantøyen

Hadde egentlig ikke planer om å lage så mye reisebrev, men etter noen dager i horisontal på stranden trenger man noe å ta seg til.

Nest siste *A-booking pågående. Reiseruten denne gangen var SVG-FRA-VIE-BKK og tilsvarende på returen. Billettene ble booket i mai 2024 da noen i Austrian, ved en feil?, hadde vidåpen tilgjengelighet i biz hele Q1-25. Dette er første gang jeg har booket en hel t/r på nett.

Etter en tur til Samui og Phangan i 2019 var vi åpne for å dra tilbake dit, men landet denne gangen å dra østover fra BKK med Koh Chang som destinasjon. Øyen har angivelig fått navnet siden den ligner på en elefant.

Med LH Sen fikk madammen tilbud om å fly i tronen på første rad, men hun foretrakk at vi satt sammen og oddetallsradene i midten ble booket begge veier. Myk som jeg er ga jeg meg selv ‘yttersetet’.

I forkant var jeg også 2% nervøs for om bookingen var ok. På SAS.no stod det nemlig at flightene var kansellert og erstattet med eksakt samme flighter. Som diskutert på forumet viste dette seg å være teknisk kluss fra SAS og det var ingen problem å ikke foreta seg noe.

Reisen startet med litt ekstra spenning da det tikket inn en melding om 25 minutters forsinkelse på SVG-FRA. Etter en kjapp sjekk på FR24 så jeg at flyet var gode 45 min forsinket ut fra FRA og det var ikke så mye mer å gå på med 1:25 mellom flyene på FRA. Heldigvis var de raske på bakken i SVG og hadde god medvind som gjorde at vi kun var 15 min bak rutetid i FRA.

Kanskje det minste flyet jeg har sett ‘ved gate’ på SVG.



Før avgang til FRA ble det to halve vafler i loungen på SVG. I det boarding startet var det en som prøvde å boarde under PRE og fikk beskjed av gate-agenten om at han hadde sone 3. Godt på plass på 1A og C observerer jeg at samme mann setter seg godt til rette i 1F. Min kunnskap om boardinggrupper hos LH gjorde at jeg konkluderte med at vedkommende måtte være en selfupgrade (ja, han kunne ha blitt oppgradert i gate). Basert på setekartet visste jeg at 1F skulle være ledig, så han slapp konflikt med andre passasjerer. Nå ved jeg ikke hvor mye crew sjekker at alle sitter på plassen sin, men det var ikke før matserveringen startet at crewet oppdaget at mannen i 1F satt på feil plass. Jeg blir litt imponert over at han har klart å komme seg helt til flyplassen på egenhånd når han helt åpenbart ikke forstod at han satt på feil plass eller hvorfor han ikke bare kunne sitte der.



Matserveringen var av det effektive slaget og kom på bordet omtrent i det setebeltelyset gikk av. Det var et kaldt måltid med noe marinert skivet kylling, linser og grønnsaker. Desserten var en noe som minnet om en blanding av en tiramisu og sjokoladekake. Hovedretten var helt kurant for formålet, mens desserten var midt på treet.



Crewet var på og fulgte opp glasset hver gang det nærmet seg tomt. Etter matserveringen kom de rundt med esken og bød på Ferrero Rocher. Vi ble oppfordret til å ta minst to.

Et helt greit produkt som SAS bør ha alle forutsetninger til å overgå når de i Oktober går over til European Biz.

 

FRA-VIE gikk med Austrian og en A320. Lufthansa-gruppen har faktisk valgt å operere 11 av de 12 avgangene mellom byene med OS, og kun én med LH.

Nok en gang inn på 1A og C, men uten self-upgrade på 1F. Flytiden var annonsert til 1:10 og mat- og drikkeserveringen var nok en gang effektiv så fort vi var i luften. Det ble servert kylling i en paprikasaus(?) med noe som minnet veldig om gnocchi i smak og konsistens. Litt vanskelig å si hva jeg egentlig spiste, men det var uansett meget bra. Retten ble akkompagner av en østerriksk øl og en ganske luftig sjokoladekake.

Crewet var på og var proaktive på om vi ville ha mer å drikke. Som hos LH kom de også rundt med sjokolade etter maten, men OS kjører Lindt i sin kurv



Fremme i VIE hadde vi 2:25 mellom flightene og jeg stod og lurte på om vi skulle gå på Schengen-loungen eller den ved G-gates. Madammen ville nærmest mulig gate, så det ble non-Schengen. Godt valg. Det viste seg nemlig at OS har stengt den gamle loungen rett etter passkontrollen og åpnet en ny nede ved gatene, like ved gate 4.





OS er gode på catering, basert på mine short-haul-opplevelser, men kanskje tilsvarende dårlige på loungedesign. Dessverre er også den nye loungen designet som en kantine. Heldigvis er den mye mer dempet i fargene. Den gamle loungen var i knæsj rødt og neongrønt, så det skulle ikke mye til å gjøre den bedre.

Loungen er først og fremst veldig lang og består på et vis av to deler. Mat og drikke så ut til å være det samme i begge endrer av loungen. Med en flight ikke lengt unna og store forventninger til maten, ble det ikke noe fast føde på bakken i VIE.

Loungen er uansett et steg opp fra den gamle. De har betjent matservering som alltid er hyggelig. Jeg så ikke umiddelbart at det var dusjer her, så da er det som før at man må dusje på Schengen-siden.

Ettersom jeg ikke hadde store planer om reisebrev tok jeg kun et bilde.

 

God start på et ikke reisebrev…

 

Enig, bra start det her!
Ellers kalles «pastaen» du fikk på flyet Spätzle, noe man (dessverre?) får servert overalt på tysktalende steder. Her er en beskrivelse:

The lumpy, handmade noodles are a staple of German, Austrian, Swiss, Czech, and Hungarian home cooking. Think of them as small, imperfect, not-fussy versions of gnocchi. In German, “spaetzle” (or “spätzle”) means “little sparrows,” but they usually look more like irregular blobs of dough.​

 

VIE-BKK var satt opp med en 772, men jeg håpet til siste slutt at det skulle komme equipment change til en av deres 787-maskiner med et bare hardprodukt, men den gang ei.

OS har to daglige flighter på denne ruten. OS15 med avgang 20:15 og OS25 med avgang 23:25. Vi valgte den tidlige og det blir ikke bedre timing for min del. I det måltidet er ferdig er det midt i leggetid og man slipper å sitte stuptrøtt og spise.



Kabinen i disse 772’ene til OS er av det mindre konkurransedyktige slaget. De alternerer mellom 1-2-1 på oddetallsradene og 2-2–2 på partallsradene. Reiser man sammen med noen er midtsetene på oddetallsrader å foretrekke. Det som er det søteste minuset med kabinen i mine øyne er at den er veldig lite privat. Selve setemodulen når ikke høyere enn like under toppen av nakkestøtten i setet og man er i grunn ikke skjermet fra noen. Det er heller ingen forlenget skjerm(ing) sideveis på enden av setekonsollen. Men på en turistung rute er vel dette det man må ta til takke med. Sammenligner man hardproduktet med EVA som flyr samme rute er OS milevis bak deres nye 787-maskiner.



Jeg hadde på forhånd lest mye positivt om softproduktet til OS, men det som blir levert på bakken etter boarding skremmer ingen. Det ble servert PDD, men boblene var prosecco. Det ble servert noe lett snacks, men der andre gjerne kommer med varme nøtter om OS med en liten pose med Grisettoni, som er sånn middels kjedelig.



Amenity-kitet var også av den enkle sorten. Man har det man trenger, men ørepluggene viste seg å være ganske dårlige. Selve vesken er heller ikke noe som går inn i historiebøkene.

Men så begynner de å vise hva de er gode for. OS har i likehet med TK valgt DO & CO som sin cateringleverandør, et meget bra valg, og har også valgt å ha med en kokk ombord. Kokken gjør i realiteten ingenting annet enn å pakke maten fint på tallerkener, og all matlaging er unnagjort på bakken.



Mens vi står på bakken komme kokken rundt og deler ut menyer og sier at vi må velge oss en hovedrett. Hun svarer med glede på alle spørsmål og tar seg den nødvendige tiden med alle passasjerer. Serveringen består av forrett, suppe, hovedrett, ost og dessert. Drikkeutvalget er også bra, og OS er spesielt kjent for sine mange kaffevarianter. Sistnevnte er spesielt viktig for meg som ikke drikker kaffe.

OS har noen rare bord og heldigvis hadde jeg lest om disse på forhånd, men det var mange som knotet. Løsningen er ikke spesielt intuitiv og de har til og med bruksanvisning risset inn i bordet for hvordan det skal foldes inn.



Med duk på bordet og drikke i glasset kom de rundt med en appetittvekker før selve serveringen. En liten bit med rugbrød toppet med en spekeskinkerull fylt med kremost. Herlig liten bit.



OS er av den gamle skolen og serverer forretten fra vogn. Det var tre alternativ og jeg syntes i grunn alle virket spennende, så jeg prøvde meg på en ‘can I have a bit of everything’. ‘Of course’, var svaret og vipps stod det røkt ørret med reddikpuré, kalv med tunfisksaus, grillede grønnsaker og en salat på bordet. Alt var godkjent.

Bordet var for øvrig dekket på skikkelig vis med egen liten tallerken til brødet, en skål med olje, salt og pepper og en liten skål med smør som ikke holdt negativ temperatur. Brødet var helt topp og de hadde veldig mye å velge mellom.



Neste rett var en søtpotet- og kokossuppe. Denne var veldig god. Det er ikke mange som har suppeservering i biz, men jeg synes det er en fin touch til serveringen. Til hovedrett valgte jeg bakt torsk med ertepuré og scampi (hele 1 stk). Perfekt tilberedt fisk som fortsatt var saftig.



Desserten var siste stopp og man kunne velge og vrake blant oster, fersk frukt, hvit sjokolademousse og en mango- og pasjonsfruktkake. Crew var veldig proaktive på å tilby dessertvin og gikk opp og ned midtgangene med fire forskjellige flasker i hendene til dem som ville ha en skvett. Både moussen og kaken var bra.


IFE var godkjent med en bra skjerm og nok utvalg for mitt vedkommende. Headsettet var også godt nok.


Det ble gode 5-6 timer på øyet. Sengene er veldig like som hos f.eks. LX og man kan stille på hardheten i setet/sengen for å tilpasse egne preferanser. Setet er ypperlig for sidesovere og det er god plass til føttene. OS deler ikke ut madrass, men puten de kommer med er godt over snittet. Den er både større og ikke bare fylt med luft som hos enkelte selskap.


Vi hadde bedt crewet om å vekke oss til frokost, men vi våknet av oss selv før den tid. Jeg registrerte at de som sov ble vekket til frokost først når alle andre var betjent. Bra praksis å la passasjerene sove mest mulig.



Som en kickstart på dagen ble det servert en liten energizer i form av eple- og rødbetejuice Frokosten var primært en omelett fylt med ost og skinke. Den ble servert på brett sammen med litt fersk frukt og smør. Man ble også tilbudt et rikt utvalg brød og bakevarer. I tillegg kom dem rundt med brett hvor man kunne plukke både yoghurt og müsli servert i små skåler. Alt i alt en bra frokost med det man trenger og litt til.


Alt i alt en meget positiv opplevelse og jeg ser frem til hjemturen. Den dagen LH-gruppen velger å overføre de flyene de har kjøpt fra her og der med 1-2-1-kabin (de har vel både noen 787 og A350) til OS som ville vær naturlig når Allegris/Sense er installert hos LH/LX vil OS være et av de aller beste selskapene i Europa. De har riktig nok noen 1-2-1-kabiner i sine 787’ere, men flesteparten av long-haul-flighter går fortsatt med er middels minus hardprodukt. Jeg tør påstå at OS har mest best servering av europeiske selskap, bak Turkish, så potensialet ligger der.

Jeg får knipse noen bilder av kabinen på veien hjem.

 

Milevis forann swiss sin servering og total opplevelse. God tur.

 

Ja, Austrian er etter min mening det selskapet i LH-gruppen med soleklart best catering basert på følgende flighter;
- FRA-MEX 747-8, men kanskje litt covid-preg i oktober 2021. Det eneste å få mellom måltidene på en 12 timers dagflight var Kit Kat
- ABJ-BRU x2, Brussels skal ha for sitt ølutvalg
- BKK-ZRH og ZHR-DXB t/r, var ganske fornøyd med førstnevnte

Crewet klarte også å yte veldig god service på en profesjonell, men ikke stiv og upersonlig måte. Dette er en ting som i blant blir litt i overkant på noen av de asiatiske selskapene, hvor crewet er så fokusert på å gjøre en god jobb at det blir veldig upersonlig og unaturlig. Man får i blant følelsen av at de er mest opptatt av å ikke gjøre noe feil.

 

Fremme på BKK satte jeg kursen ned til førsteetasje for å finne minibussen som, i følge nettsidene deres, skulle ta oss non-stop til KOH avgang 14:00. Vel fremme i skranken ber jeg om to billetter til denne bussen som skulle gå om ca 30 minutter. ‘Nei, det går ingen buss 14:00’, sier hun i skranken. ‘Men på nettsidene deres står det så’, sier jeg. ‘Ja, men dette er fra før covid, og det gjelder ikke nå’. Ganske interessant at det virket veldig kjent for henne at tidstabellen på nettsidene var feil, og hadde vært det lenge, men at ingen gjør noe for å korrigere.

Siste ferge til Koh Chang gikk rundt 18:30, så vi gjorde det enkelt og booket en bil med sjåfør til å kjøre oss de gode fem timene helt frem til hotellet. 5,000 TBH for 10-11 timers arbeid fra en lokal helt, pluss bil og bensin/gas kan man ta seg råd til.

Det første som møtte oss på Koh Chang var noen vanvittig smale, bratte og svingete veier. Vi ankom Sylvan hvor vi hadde booket oss inn for 6 netter. Hotellet var veldig ordentlig og de ansatte var veldig trivelige og flinke. Rommene var veldig romslige og vi hadde booket i den delen som ligger nede ved stranden og har balkong ut mot sjøen, lokasjonen var fortreffelig. En av de tingene som ‘solgte’ oss var frokostrrestauranten på toppen av hotellet hvor utsikten var virkelig bra. Hotellet ligger oppover fjellsiden og har sin egen taubane som går fra stranden og opp. Dessverre var denne stengt for oppussing og frokosten var i etasjen over den ene restauranten nede på stranden. Selve restauranten ved stranden var veldig bra og vi endte med å spise både lunsj og middag her hver dag. Prisene var 50-100% høyere enn en del andre steder, men det var vel verdt det, og man snakker fortsatt om ganske rimelig mat uansett. Hotellet hadde solsenger på sin egen sandlagte ‘strand’ som er på oppsiden av stranden. Det virker som om strendene her på Koh Chang er offentlige, for det er ingen solsenger eller noe på noen av strendene. I tillegg hadde hotellet et bassengområde nede ved stranden med en bar/lounge hvor man også kunne bestille mat fra restauranten.

Alt i alt et veldig bra hotell med god service og god standard. Jeg hadde nok ikke valgt det igjen da hotellet er noe for stort etter min smak og det var en del barnefamilier der. Med tanke på at det også kostet en del mer enn hva det trenger, så får man vel så bra opplevelser andre steder. For de som ikke er så opptatt av å ha lite folk rundt seg så er det midt i blinken.

De neste seks nettene har vi tilbrakt et nes unna. En knapp kilometer i luftlinje sørover, og man ankommer Lonely Beach og hotellet Siam Beach Resort. Rommene er mindre og standarden er noe enklere, men hotellet er mindre målt i antall rom og strekker seg langs stranden. Her er det en ganske annen atmosfære med folk spredt mer utover et større område, det er få barnefamilier og det er ordentlig strand. Det er rett og slett litt mer Thailand. Bortover stranden ligger det en miks av restauranter, barer og massasjestuer. En viktig bidragsyter til en vesentlig annen atmosfære på Lonley Beach er tilgangen til Jamaica-blader. Videre sørover langs øyen ligger det også en god håndfull med Rasta Bar, Rasta Market etc. Det virker som om forbudet som ble innført av thailandske myndigheter ikke er veldig godt håndhevet enn så lenge. Uansett vi er veldig fornøyde med hotellet. En god tusenlapp per natt inkludert frokost er en fin deal, men det er et par enkle ting som kunne vært gjort for å løftet inntrykket. Dessverre er ikke restauranten her all verden og etter første lunsj har vi spist andre steder, og liker spesielt godt restauranten Nature Rocks.

Det har blitt en vel avslappende ferie for mine preferanser. Vi tenkte oss en dag til Koh Mak, men båttidene klaffer dårlig om man vil på dagsbesøk og det var ingen hoteller å oppdrive på hotels.com på kort varsel, så det utgikk.

Vi leide scooter to dager for å utforsk øyen. Noen har bestemt at det skal gå en vei rundt hele øyen, bortsett fra typ 5 km på sørsiden og man må da kjøre gode 8 mil for å komme seg fra sørvest til sørøst. Det er ikke veldig mange attraksjoner på øyen. I sør ligger det et forlatt hotellskip. Bang Bao, en liten landsby hvor båtene går til øyene i sør, er verdt et besøk. Det var veldig fint å sitte ute på piren og nyte utsikten og blått hav. Vi spiste lunsj like nede i veien på MaHa Restaurant & Bar. Jeg anbefaler virkelig kylling i gul curry, det beste jeg spiste på denne turen.



Videre dro vi nordover med kurs til det beste fossefallet på øyen. Med de norske brillene hadde vi ikke store forhåpninger og det hjelper ikke at det har vært dry season en måned og to allerede. Da vi kom opp rant det fortsatt litt vann og det gikk an å ta seg et bad der oppe. Nærmere regntiden blir det bedre.



Koh Chang er ganske kupert og man finner en del utkikkspunkter på øyen hvor man kan se på solnedgangen. Mot nordvest er det også et tempel til ære for en admiral og ikke minst White Sand Beach som er den siste stranden på vestsiden.

Det virker som det er mer folksomt i nord på White Sand Beach og Kai Bae Beach. Lenger sør, inkludert på Lonely Beach er det jevnt over færre mennesker og jeg ville anbefalt alle å lagt i de ekstra minuttene for å være her nede. Alt i alt en bra destinasjon for de som vil slippe unna masseturismen i Thailand. Hvis Chang, Mak og Kut er noe tilsvarende Samui, Phangan og Tao, kan jeg se for meg at Koh Mak og Koh Kut er enda bedre og mer avslappende enn Koh Chang.

Et siste punkt om Thailand for denne gang er det massive antallet russere. Det er russere over alt og en del slik står på både russisk og engelsk. Sjekket på flightconnections og det er helt vanvittig hvor mange ruter det går fra Russland til Thailand nå som følge av reiserestriksjonene til russere.




Nå nærmer det seg avreise hjemover.

 

Jeg har kun swiss ZRH-BKK og austrian ORD-VIE.
Men samboer fløy VIE-BKK kun 2 dager etter meg og jeg ble regelrett misunnelig på hvor stor kvalitetsforskjellen var. Angrer på at jeg ikke booket OS ned istedenfor LX, men jeg ville prøve noe nytt.

Koh Chang er forresten mye mer avslappende en koh samui, Chang benyttes i hovedsak av fastboende expats som ferieplass. Vi kom oss heller aldri over på nabo øyene Mak og Kut, men leide oss en kayak og padlet over til Ko Ngam. Dette var virkelig et nydelig sted.

Sylvan var også et av hotellene vi vurderte men slo fra oss av den grunn av at det virket for spredd og muligens litt øde.