California or bust — gjennom vesten på ørkenrock og lowrider-beats

Endelig avreisedag for et etterlengtet avbrekk og en bråte kilometer som skal kjøres gjennom varierende landskap i sør-vestre hjørnet av USA.



Hele prosjektet startet egentlig som et forsøk på å rigge en langhelg med fruen til San Francisco, de tre siste årene har dette klaffet. For å gardere mulige helger snappet jeg opp to utgående billetter i dag, men eneste retur er fjerde mai, booket den også og satset en stund på at nye datoer ville dukke opp og gjøre det mulig med et helgeprosjekt.

Planen funket ikke, fruen har ikke nok fri til ti dagers tur, og barnevaktmarkedet begynner å bli tynnt når man pusher grensen nærmere adoptivforeldresjangere .

Fikk imidlertid en gammel kompis interessert, og rebrandet prosjektet til en road-trip. Vi har løse planer lagt opp som et samarbeidskart på Google map. Skal vi innom alt blir det veldig langt å kjøre, så må nok ta noen beinharde prioriteringer underveis.



Regner med at vi får sett mye rart og artig, og ikke minst besøkt området av uniten som ligger på hver sin side av spekteret fra det urbane liberale liv i SF til mer tradisjonelle bosetninger langt ute på landet.

Reiseruten er enkel OSL-CPH-SFO og samme omvendt på returen, alt i SAS business.

En viktig komponent på turen vil bli musikken, her blir det nok både surfrock, fangstrapporter og dessertrock for å nevne noe. Skal se om jeg får notert ned noen ave mest inspirerte valgene av låter ut fra setting underveis.



Så da er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og gjøre seg klar, håper du blir med på ferden!

 

Første frokost må til, her fra SAS loungen på OSL

 

God tur! Gleder meg til å følge med på hva dere finner på.

 

Ikke glem å besøke Lemmy!

 

God tur!

 

Da er vi underveis. Har fått både andre- og tredjefrokost. Så nå venter vi på boarding CPH-SFO om litt så vi kan få champis og lunch.

Det skal vi ikke glemme, forventer buksevann om bildebevis ikke fremlegges

 

Fikk sett jubileumsflyet til SAS også, skal fly 350 så blir ikke med denne.

 

Endelig på plass på 1D på SE-RSG, SAS nyeste A350.

 

1D da gitt ..
Du får vinke når du flyr over hytten om en times tid .. god tur ..

 

Frokost 2&3 skal ikke undervurderes!

 

Bra mat og god stemning på overfarten, så bare kos!

 

Landet i SFO omtrent på tid, gikk temmelig raskt gjennom MPC, men heller ikke de ekstreme køene ellers.

Måtte redegjøre meget detaljert for både reiseplaner, bagasje, yrkesaktivitet og så mangt til en brysk fyr. Svarte godt nok for meg til at jeg ble sluppet inn.

Airtrain bort til leiebil stasjonen. Her rotet vi litt rundt før vi fant rett etasje og rett skranke. Alamo var firmaet i dag og en ekstremt snakkesalig fyr som snakket bortimot uforståelig engelsk med både talefeil og tung asiatisk aksent holdt en monolog gående med oss i sikkert et kvarter. Tror vi svarte rett på det som skulle svares på og fikk etter hvert papirer og ble skyflet videre.

Hadde bestilt en Premium bil og fyren ville «oppgradere» oss til en SUV. Her var det imidlertid ikke noe bagasjerom cover, og på roadtrip er det uunngåelig at bagasje blir liggende i bilen, så da nei. No problem, vi gikk da en Audi sa han, ga oss nøkler og pekte rett vei inn i garasjen før han forsvant med alle leiepapirene.

Audien viste seg å være en A3! Det gadd vi ikke, og uansett hadde fyren tatt papirene vi trengte for å kjøre ut. Etter mer frem og tilbake fikk vi skrevet ut leiekontrakt på nytt og utlevert en Genesis G70. Vet ikke om det var noen trade up eller down, men i alle fall en sportslig og komfortabel bil med grei nok plass.

 

Kom oss ut i trafikken, men fikk ikke CarPlay til å funke. Bilens navigasjon var tildels kranglevoren og ville helt tilrettelegge for breisladd u-svinger og andre mindre populære manøvrer.

Ble derfor litt roting og noen tvilsomme filskifter i starten, men kom oss etter hvert ut på motorveien sydover mot San Jose.

Første stopp ble Apple Park visitor center i Cupertino.



Gjennomdesignet og stilig arkitektur, innhold egentlig ikke mer enn en Apple Store.

Vi prøvde å få sett mer av selve Apple Park eller hva det nå er den smultringformede hovedbygningen kalles. Det var ikke lett! Sikkerhet og gjerder i alle retninger så ble med et glimt mellom trærne og en forsåvidt hyggelig samtale med en vaktdude som satt og kjedet seg på en benk og som trolig ikke hadde snakket med to norske turister på en god stund.

Bildene vi endte opp med ble heldigvis utslagsgivende spennende:

 

Fra Silicone Valley var det videre på highway17 over åsene til Santa Cruz og så sydover langs kysten til Monterey.

Rom for natten på Lovers Point Inn. Et halvgammalt og litt slitent motel, som nok mest overlever på at det ligger bra til.



Uansett ikke tid å kaste bort, klokken snart fem i gamlelandet og vi hadde ikke fått vått eller tørt side SAS bød på rugbrødet sitt (aka skosålen), denne gang med «gravlax salmon».

Heldigvis for oss var det mat å få på the Beach House Restaurant rett over gata.



Tenkte at sjømaten neppe blir bedre uti ørkenen enn her 20 meter fra Stillehavets bølger så gikk for Mahi-Mahi, med risotto, veldig bra!


Noen på nabobordet hadde derimot ett eller annet kjipt på gang, for plutselig var det både helsepersonell, politi og brannvesen på stedet. Aner ikke hva som var foranledningen annet enn at det var ikke noe bråk av noe slag, så tipper illebefinnende, nødetatene møtte i alle fall opp i store monn.

 

Våknet tidlig og drakk opp all kaffe på rommet som ikke var decaf. Når det begynte å lysne tok jeg meg en spasertur langs strandpromenaden inn mot Monterey sentrum.

Gårsdagens restaurant

Flott sykkel- og gangsti langs havet med seler som lå å sløvet på stranden:




Masse morsomme hus underveis




Kom meg bort til Cannery Row, her var det tydeligvis rigget for turisme i stor stil, men fortsatt rolig så tidlig på morgenen.



Noe historiske hus brukt av Fillipinske immigranter på slutten av tjuetallet.

 

Rett ved hotellet lå en trivelig cafe «Crema»


Her hadde de alt en trenger på morgenen, inkludert en digg frokost burrito.

 

Med frokosten bak oss kjørte vi et kvarters tid ut av byen til Point Lobos nasjonalpark.


Hadde fått tips om å være på plass tidlig, da parkeringen fort fylles, var der ti minutter over åtte og fikk en av de siste plassene. Tusler en tur rundt, veldig vakkert område som definitivt var verd et besøk.



På vei ut igjen var innkjørselen stengt pga at det var fullt så glad vi var tidlig ute.

 

Rakk tilbrakte til Monterey før ti, og sjekket rask ut av hotellet og flyttet oss over til sentrum hvor vi parkerte nær akvariet.

Trodde det var rett inn siden vi hadde forhåndskjøpte billetter, men måtte luske bakerst i en kø som forsvant opp gata og rundt hjørnet. For alles fornøyelse var det her laget en interaktiv stor labyrint for de som ville inn på akvariet. En ting skal «the land of the free» ha, de kan å organiserer en kø som få andre.



Selve akvariet var imidlertid verdensklasse. Fantastiske svære tanker og et gigantisk spenn i arter. Her noen av de mange bildene fra besøket:

 

Slang i oss en kanelsnurr med ca 8400 kalorier og en kaffe før vi gunnet nedover HW1. Nå med kablet CarPlay operativt og aktiv DJ på shotgun siden av kabinen.



Fantastisk stykke vei, og så mange steder å stoppe for å se på utsikten at en rett og slett må kjøre forbi 90 % om en skal ha en sjanse for å komme frem. Her er noen av de som pekte deg ut når jeg tittet gjennom kamerarullen:

 

Stoppet ved Big Sur for lunch på Nepenthe, hvor det er både café og restaurant med sinnsyk utsikt utover Stillehavet og kysten. Helt sjukt fullt av folk og biler, men vi fant en parkeringsplass så nært inngangen at vi begge måtte trippelsjekke at vi ikke sto på HC-plass, i restaurantens urtehage eller på annen ubeleilige plass.

Ventetid i selve restauranten antatt å være halvannen time, fikk pager for den mens vi sto i kø på kafeen, sistnevnte gikk fortere, så avbrøt restaurantventingen når vi hadde fått bestilt cafemat.