Hvem har ikke fått kjeft der? Som regel er det sure matroner ... Forøvrig er Senatorloungene på VIE noen av de sletteste ......
Normalt kaotisk gruppeboarding hos Austrian. Alltid noen som ikke skjønner dette og får rødt, hva gjør en da, prøver igjen selvsagt. Selv var jeg boardingpassansvarlig for hele familien, men da trodde tydeligvis folk at jeg ble nektet siden jeg kun sto der og scannet gang på gang, så de prøvde å kutte foran fruen og ungene når slusene åpner seg for dem, samt komme med snappy remarks om at jeg skulle vente på tur. Løste det med lettere diplomatisk håndgemeng, og koste meg stort når de samme personene kom om bord etter meg og tasset forbi oss på rad tre for å ta plass bak gardinen. Forhåpentligvis straks avgårde nå, har bare en time i ZRH, så bør ikke være for sent ute…
På bakken i ZRH men ikke ved gate, nå 20 minutter forsinket, LX14 til JFK scheduled om 40 min, dette kan bli litt mer spennende enn vi ønsker!
Kom inn langt i gokk på A gates avgang fra E. Spurtmarsj, rakk akkurat et tog mellom terminalene, fant ut ved feiling at man må være 18 for å bruke self service passkontroll i Sveits. Løp videre og rakk frem i «god tid». Priority boarding var ikke ferdig engang. Nå blir det veldig spennende å se om bagasjen vår er like heldig.
Her er en frase jeg ikke trodde jeg noensinne ville si «Heia franske flygeledere!» Streiken dere gjør at vi fortsatt er på bakken 30 min etter oppsatt avgangstid, tenker sjansen for at bagasjen rekker det i alle fall ikke har blitt verre. Her er det Swiss byr på på veien over dammen:
Dette var vår første longhaul business tur med Swiss, dessverre må jeg nok si at jeg er noe underwhelmed og hadde forventet bedre. På hardproduct siden har vi nok hatt uflaks da A330-300en som vi fløy med neppe er av nyeste slaget. Men det er jo heller ikke SAS sine, så mulig manglende oppgradering av kabin er første ankepunkt. Ved avgang hadde jeg også gleden av å oppdage konvergeringspunktet for kabinkondens. Dette viste seg å være rett over skulderen min, og det dryppet stødig. Så puten ble ofret for å unngå full vask, CC ordet opp med ny pute og klut hengende i taket. Imponerende harde og ukomfortable seter skal Swiss i alle fall ha for. Har sjeldent sittet såpass hardt hverken på eco eller biz, virker som om polstringen ble brukt opp for en god del år siden. Grei mat om bord, gikk for kjøtt til forrett og dette var muligens en «gjør det selv sandwich»? Men jeg skjønte litt for sent at komponentene på brettet utgjorde et byggesett til at jeg agerte på det. Hovedrett kylling med gratinerte poteter og spinat var smakelig og gikk ned på høykant. Ellers kan nevnes at i likhet med oss er det neppe mange forretningsreisende i kabinen for øyeblikket. Med mindre, og dette er en litt tvilsom teori basert utelukkende på observasjon, kan det være en kongress i NYC for kolikkbarn og andre med høyt energinivå innen desibelproduksjon? Her har det uansett gått i ett siden avgang. Rakk også å testet ut IFE, skjermen er ca fire gange størrelsen på telefonen min og har en oppløsning som bringer tankene tilbake til da en spilte TV spill på nittitallet. Så gadd ikke se film men fant en spilleliste med «punk». Heldigvis gjorde hodetelefonene at selv de mer finslipte popprodukjonene hørtes ut som om de var produsert på en kassettspiller i garasjen til trommisen, så virket legit sånn sett. Crewet og servicen har imidlertid vært bra gjennom reisen så ikke bare sorgen.
Utrolig nok dukket hele flyttelasset opp på karusellen i New York, så da tuslet vi bort og tok airtrain over til terminal fem, og TWA hotellet. Praktfull lokasjon når en skal fly Jet Blue fra T5 i morgen klokken 08:00. Fikk til og med rom i Saarinen fløyen så vi bare kan ta tusle litt videre opp den røde gangen og ta heisen opp til innsjekk. Har vært her før og kommer sikkert tilbake, flott sted om en har en tidlig flight eller kommer inn sent og vil bo på et hotel litt utenom den vanlige flyplasstilen. Her er det femtitslsvibber all over og beach boys og Beatles klinger fra høytalere hvorenn en går. Rommet for fire, greit og til røverpris Utsikt over terminalen denne gangen, satser på at vi får nok runway action oppe på pool deck.
Klokken syv var pool access bestilt, så da møtte vi opp relativt sultne. Så istedenfor å slenge oss på solstolene med en gang, kapret vi ett kafébord, og rekvirerte diverse pubmat, nachos, fries, chicken tender og burger sliders. Og selvsagt noen drinker. Maten var omhyggelig pakket inn i lag på lag med plast som var påklistret et klistremerke der de «sustainable» så dette fikser de bra. Med blodsukker tilbake på akseptable nivåer var det ut i bassenget, hvor ellers kan en ligge i 32 graders vann å se tre A380er fra emirates Vi badet inn i solnedgangen mens vi så på den fascinerende operasjonen på flyplassen under oss. En stund sto SK til CPH ca 15 fly bak i køen, men den kom seg av gårde til slutt.
Sendte ungene tilbake på rommet etter badet, fruen og jeg hadde tenkt å sjekke ut Connie. Og ta en drink der. Connie er nå bar men pleide å være en Lockheed constellation, så det hørtes jo kjekt ut Klatret om bord og entret rød plysj og loungestoler. Baren helt bakerst i flyet. Her var det spørsmål om reservering. Siden det var fire andre gjester der på tidspunktet tenkte jeg det var littoverkill, og argumenterte for at vi bare skulle ha en drink hver. Neid, ikke mulig her skulle en registreres for reservering, fullt navn e-post og telefonnummer, ble så lei av uthaling av personopplysninger at jeg sa til bevertning, too much hassle, og droppet drinken. Men fikk sjekket ut cockpiten:
Vekkeklokke på fem Sharp, men egentlig ikke så ille siden vi ikke har vent oss til tidssonen enda, og var i seng før ti i går kveld. Tuslet bort den røde gangen fra femtitallet til terminal fem og tok heisen opp til JetBlue check inn. Først tur med dette selskapet for min del så litt uklare forventninger, men ser for meg noe tilsvarende Norwegian? Lettere kaotisk kø for bag drop med skranker som åpnet og merging fra høyre og venstre men kom oss frem. Batteriet til bgasjevekten hadde konket så måtte ta dette på følelse. Også en liten forskjell på 23 kilo og 50 pund. Men klokker inn 50, 51, 49, 52 og 49, og fikk aller nådigst slippe gjennom uten ompakking, dog med to kofferter merket med stor rød overvekt tag. Blir å kjøpe nytt batteri før returen! Hadde spyttet i for priority security, og ut i fra køen å dømme var det grunn til å være fornøyd med det. Ikke giddet å lete etter priority pass lounge siden vi kun har en time til boarding, men funnet oss et bråkete kafébord like ved gaten, her nytes sukkerholdig frokost og svære mugger kaffe.
Fortids meg må ha gjort noe nåtids meg ikke husket, men som var lurt for husfredens bevarelse. Dukket opp Group A på boardingkortene, så da kunne vi komme oss raskt ombord for å få plass til håndbagasjen. Egentlig ikke noe å stresse over for langt fra fullt fly, fikk flyttet en av gutta, så nå opptar vi to treseter rader og har ledige midtseter, bare lux med JetBlue så langt. Grei benplass og gratis WiFi, og ikke minst ut fra gate 20 min før rutetid, ikke dårlig på JFK. Utsikt mot NYC etter avgang Tok en 180 og fløy forbi JFK også:
JetBlue byr på en liten snack og soft drink gratis, ellers er det frem med kort. Men sammenlignet med både SAS og Norwegian eco er jo ikke det så ille. Ble allikevel å raide trallen for snack packs og litt vin når de kom forbi, noe må en jo ha å drive med underveis.
Landet nesten en halvtime før rutetid på Flamingo International Airport. Betaling av turistskatt, immigration og bagasjehenting raskt unnagjort og vipps satt vi i leiebilen. raste innom supern for å ha litt mat til lunch, før kursen ble satt mot de neste tre ukenes bopel - Sunset Villa Litt tilårskommet interiør design, men huset har alt vi trenger og litt til. Utendørs er det en flott hage som leder ned til sjøen. Nede ved vannet er det en deilig gazebo og grill, så kommer nok til å være her mye. Og kronen på verket rett ut i havet nedenfor, dvs «dive in - dive out» ligger «Cliff» som er en fantastisk dykkesite!
Ja, dessverre ble den «gamle» for fancy etter oppussing, spesielt når det gjaldt prisen. I fjor fikk vi early bird tilbud siden den var under oppføring, men i år var det skrudd kraftig til. Huset vi leier nå var vi i for to år siden mens det andre var byggeplass, så heldigvis flere muligheter
Q: Hva gjør man når man er fjorten år og rommet for ferien ikke har egen PC pult? A: Man improviserer og lager gaming room ut av walk-in closet.
Ved bruk av WiFi på flyet ned til BON fikk jeg kontakt med ungenes favoritt restaurant via WhatsApp og booket et bord lørdag kveld. «El Bigote» serverer meksikansk og har vært omtalt innen familien som stedet vi må tilbake til flest ganger, helst nesten hver dag om en skulle tro ungene. Spesielt høyt i kurs sto hjemmelaget nachos, her ville de gjerne at vi skulle bestille minst to porsjoner. Gikk for to, og det var bra for skuffelsen var gigantisk når disse kom på bordet. Borte var de hjemmelagde chipsene, erstattet med kjedelige fra pose. Hjalp heller ikke at både guacamole og salsa tydeligvis var laget av en uinspirert kokk, som neppe hadde giddet å smake på før han lot dette forlate kjøkkenet, i så fall burde mangel på både salt, spice og limejuice vært åpenbar. Såpass stor var skuffelsen at fruen spurte om de hadde fått ny kokk siden sist, overraskende var svaret nei. Hovedrettene var ok, men skuffelsen over at favoritten var ødelagt gjorde at bord for neste uke ikke ble booket. Elisabeth, vår trofaste taxisjåfør kunne bringe litt klarhet i hva som har skjedd, på veien hjem kunne hun forklare at stedet har fått nye eiere siden sist. For egen del tenker jeg at å kutte kvalitet for kvantitet neppe er veien å gå, og det blir neppe mer enn dette ene besøket denne ferien for oss.
